Evjemo debuterte i 2009 og fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris . Den nye romanen kommer ganske sikkert også til å få priser. Det ellevte ordet i romanen er «kommunens», og kommunen i dette tilfellet er ganske sikkert en spesiell en som forfatteren har hatt for sitt indre øye mens han skriver. Samtidig kan det være hvor som helst i vårt langstrakte land.

evjemo_detsisteduskalseer.jpg

Vi blir kjent i kommunehuset, i omgivelsene, på skolen, med noen av de som bor og jobber der. En gruppe handikappede elever i spesialklassen på den lokale skolen, noen av de andre elevene, noen lærere, noen kommunalt ansatte, byråkrater og papirflyttere, kultursjefen, en forfyllet rektor, en familie som sliter med hverandre og på hverandre, en assistentlærer i spesialklassen, noen innvandrere og noen asylsøkere, og midt i romanen dukker selveste kronprinsen opp. Boka er på nesten 500 sider . Den er lettlest og medrivende. I korthet kan det være vanskelig å gjøre rede for hvorfor det er slik. Noe av forklaringen ligger nok i forfatterens varme engasjement i de personene han skildrer. Rett som det er kan det virke som om han henger dem ut, latterliggjør og parodierer, men så får vi likevel noen forsonende kommentarer, noe som forklarer og får oss til å kjenne oss igjen.