Hun har vært slave selv. Slave for alkoholen og for den amerikanske musikkbransjen. I USA ville de at Ida Maria Børli Sivertsen skulle være ei tøff og rebelsk rockedame. Hun ble med på dette en stund, helt til alkoholtåka tok kontrollen over livet hennes.
Ida Maria har ingen kontrakt i USA nå. Hun har flyttet hjem til Nesna i Nordland, har blitt mor og er lokalpolitiker i kommunestyret for Miljøpartiet de grønne. I hjembygda er hun også opptatt av flyktninger og asylsøkere i bygdas mottak. Derfor framstår det også som troverdig når hun tar for seg et knippe såkalte spirituals; låter som de afrikanske slavene sang og skrev for å overleve og kjempe mot undertrykkelse og trakassering i kampen for frihet og et bedre liv.
Sangene hun har valgt å tolke sammen med musikerne Erland Dahlen (perkusjon), Geir Sundstøl (strenger) og Kjetil Bjerkestrand (tangenter), og med Erik Hillestad som produsent, er ikke blant de mest kjente innen sjangeren. Bra det, og det formidles en stemning her som både er gripende og skjellsettende. Det hele hadde blitt enda bedre om disse opptakene fra Maridalen kirke hadde hatt enda mer spenn og dynamikk i seg. Men råskapen og ektheten ligger der som et troverdig teppe over hele prosjektet.