Kristiansand Symfoniorkester

Dirigent Giordano Bellincampi

Musikk av Debussy, Respighi, Barber og Stravinskij.

Fire klangfulle verk stod på programmet med Kristiansand Symfoniorkester torsdag kveld. Og klang ble det i Kildens konsertsal da 71 musikere under ledelse av Giordano Bellincampi gav liv til spennende og spenstig musikk i et tids— og stilspenn fra 1894 til 1933. Debussy, Stravinskij, Respighi og Barber var representert med henholdsvis Preludium til faunens ettermiddag, Petrusjka, Romas fontener og Ouverture til Skandale-skolen. En god grunn til å sette sammen dette programmet er, ved siden av at de tre europeiske komponistene alle representerer ulike fasetter av et viktig skifte i musikkens stilutvikling, at de samme tre verkene krever to harper. Og har man dem først på podiet, så skal de selvsagt få spille mye.

En fryd var det å oppleve dette store orkesteret i musikk som saktens er massiv. Likevel er den samme musikken ytterst full av solistiske innslag både i treblås og messing, og da blir det selvsagt ekstra frydefullt å høre de mange dyktige orkestermusikerne nettopp utfolde seg solistisk. Jeg tror ikke jeg tråkker noen på tærne når jeg fremhever solofløytist Anne Randi Haugejorden. Hun både innledet og avsluttet konserten med de nydeligste fløytemelodier. Noen og en hver kjenner åpningen på Faunens ettermiddag – så skjørt, så vart, så skogstille og så fullt av årvåken forventning – slik er det og slik ble det.

I Kildens konsertsal, hvor alle også ser godt, blir et slikt verk også en visuell opplevelse

Alle konsertens fire verk er lydmalende , skildrer landskap, stemning og i Stravinskijs tilfelle så absolutt også en handling. Der Respighis romerske fontener får bruse og buldre, eller sildre, så er det massive klangbildet hovedsaken. Og dette ble praktfullt utfoldet av orkester og dirigent. Aller best syns jeg Petrusjka ble, så detaljrikt, så rytmisk spenstig, så fullt av humor og merkverdige sidesprang, et helt dukketeater som løper løpsk. Og i Kildens konsertsal, hvor alle også ser godt, blir et slikt verk også en visuell opplevelse, ikke minst fordi vi ser hvor levende det musiseres, hvor engasjert den enkelte er. Så det er bare å takke for nok en stor kveld med KSO og Bellincampi.