Den niende porten. USA/Frankrike/Spania. 1999. Regi: Roman Polanski. Etter en roman av Arturo Pérez-Perverte. Skuespillere: Johnny Depp. Frank Langella. Lena Olin. Emmanulle Seigner. Barbara Jefford. Jack Taylor. José Lopez Rodero. James Russo. Tony Amoni. Willy Holt. Legenden Roman Polanksi er født i Polen i 1933. Han har bak seg en karriere som teller filmer som "Rosemarys baby", "Chinatown" og "Tess". Filmer som er små søyler i hver sin sjanger. Han har hatt et meget turbulent liv. Han var tolv år da 2. verdenskrig var slutt. Da var mesteparten av hans familie utryddet i Auchwitz. Etter filmskole i Polen, gjorde han seg bemerket ikke bare i polsk film, men i europeisk sammenheng. Han ble kalt til USA. Foruten gjennom sine filmer, ble han en sterkt omtalt person i forbindelse med at Charles Manson-banden myrdet hans gravide skuespillerkone. En del år senere rømte Roman Polanski fra USA, før saken om en angivelig voldtekt kom til retten. Han bor i dag i Paris, sammen med sin 33 år yngre kone, Emmanuelle Seigner. Hun har en sentral rolle i "Den niende porten". "Den niende porten" bygger på en roman av spanjolen Arturo Pérez-Perverte, betitlet "Dumas-klubben". Den er nylig lest av undertegnede, og tro meg: Det er kun rammen og visse bunnlinjer som er identiske med romanthrilleren. Blant annet er et vesentlig aspekt vedrørende Alexandre Dumas og hans roman "De tre musketerer" helt radert vekk, og en del scener er skrevet til, skikkelser er omskrevet, omstokket, omsnudd. Med andre ord: Polanski har puttet sitt univers, sin visjon, mellom Pérez-Pervertes romanvegger. Det forhindrer slett ikke at denne filmen er en glimrende thriller. Den tar, som romanen, utgangspunkt i en slags bokdetektiv ved navn Corso (Johnny Depp), som får i oppdrag av en eksentrisk, meget velstående samler å finne to utgaver av en svartebok fra mellom-Europa i middelalderen. Myten forteller at forfatteren av disse demonbøkene skrev dem i samarbeid med Djevelen selv. Denne samleren sier at han eier den tredje eksemplaret som er igjen, nå vil han ha tak i de to andre, sammenligne og se om hans er ekte eller en forfalskning. Derfra skrur handlingen seg til Europa, til Toledo, til Portugal, til Frankrike. Ikke nødvendig å detaljskildre noe som helst av det videre forløp, men vi iler til med å anføre følgende: For å gå inn i denne thrilleren, virkelig å annamme og dypoppleve den, må du godta de okkulte aspektene ved/i den. Hvis ikke, vil filmen føles som en mur, ikke en port. Filmen vekker klanger fra to av Polanskis tidligere filmer, "Rosemarys baby" og "Chinatown". "Rosemarys baby" på grunn av sine allusjoner til Djevelen og det irrasjonelle, "Chinatown" på grunn av thrillerlinjene, thrillersturkturen, det atmosfæretunge, de mystiske figurene, de dramatiske konfrontasjonene og den tette, tikkende og stigende spenningen. Men faktisk, i like høy grad får summen av dette deg også til å vekke minner om salig fader Alfred Hitchcock. Med seg på dette ildhjulet av en thriller, har Polanski en stab førsteklasses skuespillere: Johnny Depp som bokdetektiven. Med sin lett tilbaketrukne spillestil, samtidig som han har et intenst nærvær, skaper Johnny Depp alltid skikkelser av uro og forventning. Frank Langella som den velstående, djevelopptatte samleren. Langella har et bydende nærvær og formidler helt sublime detaljer. I tillegg besitter han en slik Cognac & Sigar-stemme, som passer utsøkt til den eksklusive samlerpersonligheten. Svenske Lena Olin spiller her mest på det sexy og det aggressive, det gjør hun med fyrig kompetanse. Men langt mer interessant enn Olins rolle, er Emmanuelle Seigner som mystisk kvinne som glir ut og inn av handlingen som en uanmeldt gjest. Vi skal ikke definere hennes rolle nærmere her. Emmanuelle Seigner, Polanskis kone som nevt, makter å skape både en nærhet av skvær student og en kvinne av helt andre, mer svevende dimensjoner. Sofistikert thrillerunderholdning! Knut Holt