Nå i travle førjulsdager er det rene terapien å lese disse årsskriftene. Mange av temaene er felles, naturlig nok.Utvandringen til Amerika er en av dem, og her byr årsskriftene på navneregistre som i klartekst forteller om en epoke i vår historie. Side opp og side ned gir navn alder, fødested og status på hundrevis av våre forfedre som søkte lykken vestover.Historiene om skole og bedehus, hotell og armodsplass blir tryllet fram, og så vel tekst som bilder forteller historie. Det gjør også beretningene om enkeltpersoner, enten det nå er ei ukjent jente som kalles Margrethe fra Jelsa, eller Tore Bergstøl, kjent folkeminnegransker fra Vigmostad.Gamle rettssaker er populært stoff, og begge årsskriftene har solide artikler innen dette tema. I Lyngdal gjelder det en tildragelse fra 1890-årene, mens årsskriftet fra Lindesnes forteller om tukthusfange nr. 1525 fra midten av 1700-tallet. Begge artikler har i stor grad gjengitt rettsforhandlingene og domsavsigelsene med datidens språkbruk, og det er et stort pluss for historiene.
Så skal vi ikke undres over at Lyngdal i sitt skrift byr på byvandring i år, mens Lindesnes vandrer i utmarka. Begge deler gir leserne gode opplevelser.
Blant et samlet antall på 30 forfattere må det være tillatt å nevne at Frans-Arne Stylegar har en artikkel i Lyngdalsboka om Kongshauger og kongstradisjoner i Lyngdal.Han er utrettelig, og la oss gjette på at han neste år er å finne i «Glimt» med en artikkel fra Lindesnes der han nylig har funnet spor av en bygdeborg.
La det til slutt være sagt at Lyngdal også har en nabo mot vest, og Lindesnes en mot øst. Undres om der ikke kommer årsskrift også derfra.?
STURLA ERTZEIDÅRSSKRIFT
Lyngdal historielag:
Lyngdalsboka 2001
Lindesnes historielag:
Glimt fra Lindesnes: