Thea Hjelmeland har skapt et album som kan få blodet til å fryse og hjertet til å knuse. Solar Plexus er definitivt blant årets mest følelsesladde album. Hjelmeland brukte låtskriverprosessen som terapi etter at hennes store kjærlighet døde samtidig som hun var gravid med deres barn. En stor tragedie som gjennomsyrer hennes siste utgivelse.
Musikken hun har skapt befinner seg innen folkpop med røtter i verdensmusikken, samt et hint av elektronika. Det er stor variasjon fra låt til låt både med tanke på stemning og instrumentsammensetning. Lydbildet er generelt minimalistisk, men samtidig spekket av unike detaljer. Det er utforskende og særegent.
På toppen ligger Hjelmeland sin ærlige og versatile stemme. Hun forteller tekstene sine med en intensitet som til tider er overveldende. Det går fra å være personlig til å bli privat. Men sorgen har ikke tatt henne helt, og man kan også skimte lekenhet blant låtene. Produksjonen er nær, varm og organisk, men Hjelmeland er heller ikke redd for å utforske det stygge for å få frem følelser som for eksempel i låten «Nylons».
Hjelmeland har med dette gitt oss en vakker og terapeutisk samling låter. En ektefølt hyllest til kjærligheten.