— Det oppleves både som en sorg og som en glede at dette er siste gang. Gleden ligger i at jeg med hånden på hjertet kan si vi har nådd det felles målet vi satte oss for åtte år siden, nemlig å bli et orkester å regne med på nasjonalt nivå, sier Rolf Gupta. Tirsdag var han og Kristiansand Symfoniorkester i ferd med å øve inn repertoaret til hans siste konsert som sjefdirigent og kunstnerisk leder, og avslutningskonserten på Kilden onsdag har lenge vært utsolgt. Det betyr at over 1000 mennesker får den med seg, før dansk-italieneren Giordano Bellincampi overtar jobben som sjefdirigent for KSO.

Avskjedskonserten finner sted åtte år etter at bysbarnet Gupta "kom hjem" til Kristiansand. Da hadde han utdanning fra flere europeiske læresteder, og hadde begynt å få en karriere internasjonalt. Han hadde også virket som sjefdirigent for Kringkastingsorkesteret fra 2003 til 2005. Gupta var en kontroversiell dirigent i KORK, og avgangen var ikke uten bruduljer med administrasjonen. Samtidig var den kunstneriske suksessen udiskutabel da han og KORK avsluttet samarbeidet med å vinne Kritikerprisen 2006 for oppføringen av nettopp Beethovens tredje symfoni.

Leven har det også tidvis vært de åtte årene Gupta har virket som kunstnerisk leder i KSO, og forholdet mellom ham og den øvrige ledelsen på Kilden har ikke alltid vært rosenrødt. Og også denne gangen avsluttes oppdraget med Beethovens tredje symfoni.

Ære i Bergen

På programmet onsdag står også Griegs A-mollkonsert, som KSO spilte inn i 2009. Her er Marianna Shirinyan solist. Det tredje verket er Ørjan Matres "Resurgence" som er tilegnet Rolf Gupta og bestilt til Kildens åpning i fjor. Med det samme programmet besøker KSO festspillene i Bergen for første gang på torsdag.

— Det er en veldig stor ære å få spille A-mollkonserten i selveste Bergen hvor man jo har et sterkt eierforhold til verket. Konserten vår i Bergen overføres på NRK P2, og dette er første gang KSO kringkastes direkte. Bare det at vi er invitert til festspillene viser at vi har kommet dit vi ønsker å være, sier Gupta.

— Hvorfor Beethoven?

— Fordi det er fantastisk musikk, og Beethoven sa selv at dette var hans yndlingsverk. Vi jar jobbet mye med Beethoven i KSO, og jeg tør påstå at vi spiller denne symfonien litt annerledes enn alle andre. Vi våger å ta sjanser, og du har ikke hørt den før på den måten vi spiller den, sier Gupta.

Suksess i Tyskland

KSO har da også øvd ekstra mye på denne symfonien. I 2010 var nemlig orkesteret på turne i Tyskland med den, noe Kildens administrerende direktør Bentein Baardson forteller om:

— De ble først møtt med en viss skepsis. Det er dristig å komme til Beethovens hjemland og fremføre verker av ham. Men i Duisburg endte det med stående applaus, sier Baardson begeistret.

Ludwig van Beethovens tredje symfoni har ikonisk status, og ble oppfattet som et massivt nyskapende verk ved urfremførelsen i Wien i 1805. Komponisten skrev den opprinnelig til ære for Napoleon Bonaparte. Men da han fikk vite at Napoleon hadde utropt seg selv til keiser i 1804 ble den republikansk-sinnede Beethoven rasende og strøk ut Napoleons navn fra forsiden på originalpartituret. I stedet fikk symfonien navnet "Sinfonia Eroica", eller altså "heltesymfonien". Men beundringen for Napoleon slapp nok aldri taket i komponisten. Da keiseren var død i 1821 ble Beethoven spurt om han kunne tenkes å lage en begravelsesmarsj til minne om ham. Svaret skal ha vært at han allerede hadde laget den, og "Eroicas" andre sats har da også undertittelen "Marcia Funebre".

- Fremstår som helhet

— Det er en fantastisk ide å sette opp denne symfonien som avslutning. På Kilden er vi dypt takknemlige over å ha nytt godt av den kjærligheten Rolf har vist KSO og arbeidet med dem i åtte år. De har løftet seg svært mye. For ikke lenge siden var de femti, og nå er de sytti. Det sier litt, sier direktør Bentein Baardson som også kommer til å si noen ord fra scenen på Kilden onsdag.

— Under Guptas ledelse har KSO utvilket en egen styrke i å fremstå som en helhet og ikke som en gruppe individer. De lyder som ett storslagent instrument, og dette er det ikke alle orkestre som får til, sier Hans Christian Vadseth. Den tidligere Fædrelandsvennen-redaktøren har også arbeidet som anmelder av klassisk musikk og har fulgt KSO helt siden 1985. — Fra 2007 har jeg hørt dem regelmessig, og det har vært en klar utvikling. Gupta har bygget KSO med en kombinasjon av musikalsk spisskompetanse og lekenhet. Han er nok også en krevende dirigent, og som i ethvert velfungerende forhold har det vært noen tøffe tak på veien, sier Vadseth.

- Mann av huse

— Åtte år er rimelig lenge for en sjefdirigent, sier Fædrelandsvennens anmelder Emil Otto Syvertsen.

— På denne tiden har Gupta gjort en flott jobb med å løfte KSO over i det nye huset Kilden. Orkesteret har blitt større, ikke bare i antall men også på det psykiske plan. De har utviklet en flott spillestil som gir seg utslag i veldig gode konserter, og det er interessant å se at folk nå går mann av huse for å få med seg Guptas siste konsert, sier Syvertsen.

I følge dirigenten selv er han imidlertid snart tilbake:

— Jeg har invitasjoner fra orkesteret som gjør at jeg kan være tilbake som gjestedirigent allerede til høsten. Jeg synes også det er viktig å takke publikum spesielt fordi de har fulgt oss med slik interesse gjennom denne perioden. Det er de som betaler for at vi kan gjøre det vi gjør, og vi prøver å gi dem noe tilbake med konsertene, sier Gupta.

Han er fremdeles deltidsansatt som professor ved UiA, men har ellers ikke noen fast ny stilling å gå til etter KSO-jobben. Samtidig er han ikke akkurat i beit for frilansoppdrag.

— Det første oppdraget mitt nå blir å dirigere Mahlers 1. symfoni med konservatoriestudentenes orkester i København. Det alltid forfriskende å arbeide med studenter, sier Gupta.