— Denne utstillingen handler mye om hvordan den mannlige hjernen fungerer. Det er et forsøk på å analysere, sette i system og få orden på ting - på helt unødvendige måter, sier Sigbjørn Bratlie til Fædrelandsvennen noen sekunder før utstillingen hans "To hell in a handbasket" åpner på Agder Kunstsenter.
Filosof
Og hva er vel mer typisk for hvordan den mannlige hjernen fungerer, enn "Gudfaren" - Francis Ford Coppolas trilogi-mesterverk om mafiafamilien Corleone.
— Jeg har, som mange andre menn, sett "Gudfaren" altfor mange ganger. Her har jeg gjort et forsøk på å illustrere hierarkiet i filmen ved hjelp av husholdningsgjenstander, sier Bratlie, om verket "Dysgeusisk analyse av maktstrukturene i Gudfaren".
Her står naturligvis Don Vito øverst, mens Diane Keatons rollefigur Kay Adams er den som skiller seg positivt ut.
— Hun er den eneste fornuftige, hun er den eneste som stiller spørsmålstegn ved voldsbruk og drap. Så hun er blitt en filosof blant husholdningsgjenstandene, forklarer kunstneren.
Antihelter
For de som ikke tiltrekkes av mafiaklassikere må det konstateres at utstillingen dreier seg om adskillig mer enn "Gudfaren". Tematikken er språk og kommunikasjon fra et antihelt-perspektiv.
— Man kan se stor kunst som forandrer ens liv i Roma eller Madrid, men så fins det også liten kunst som handler om konsepter, tankeganger og språk. Og jeg synes det er interessant å lage kunst om det å mislykkes, sier Bratlie.
Og det er gjerne noe man må forholde seg til når man er kunstner. Selv opplevde Bratlie det etter å ha studert i England på nittitallet.
— Jeg kom tilbake derfra uten noen kontakter og etterpå prøvde jeg å jobbe i fem år uten å lykkes. Det var tungt og deprimerende, men jeg hadde arbeidslyst, så jeg holdt det gående.
— Opplever du deg selv som en antihelt?
— Ja, kanskje. Jeg jobber med små ting, idiotiske tankeeksperimenter og jeg prøver å inkorporere humor. Den ultimate antihelten er vel Woody Allen, og han bruker mye humor. Men det er intelligent humor med en hel del lidelse bak. Det har jeg prøvd å gjøre noe av selv også, sier kunstneren.
Absurd og komplisert
I ett verk skildrer Bratlie ekstrem vold og aggresjon, men med en barnslig naivitet. Og i videoen "Breiköpp" forsøker han å slå opp med dama på en romantisk restaurant. Problemet er at samtalen foregår på islandsk, et språk kunstneren ikke behersker særlig godt. Det handler om å gjøre opplagte ting kompliserte, hverdagslige ting absurde.
Utstillingen består av installasjoner, tekstil, video og maleri og er en blanding av helt nye ting og noe som er vist tidligere. Verkene har ofte populærkulturelle referanser, men med formål om å finne en egen stemme.
Daglig leder ved Agder Kunstsenter, Ylve Thon, sier dette:
— Utstillingen er veldig morsom, på en intelligent måte. Det er det ikke så ofte man ser.
— Så det et en fordel å ha godt utviklet humor når man kommer hit?
— Det hjelper vel alltid... Men det fins jo ingen fasit. Man trenger ikke en mastergrad i kunst for å gå på en utstilling. Mange tror kanskje det, men sånn er det ikke sier hun.
Utstillingen varer til 26. mai.