«Antebellum»: Satire uten punch

Denne skrøna om amerikansk rasisme er dessverre ikke så smart som den skulle ønske den var.

Publisert: Publisert:

I «Antebellum» har Eden (Janelle Monáe) et forferdelig liv som slave under den Den amerikanske borgerkrigen. Men alt er ikke som det først kan virke. Foto: Matt Kennedy / Nordisk Film Distribusjon

  • Roy Søbstad
Grade: 3 out of 6

Antebellum er det man kaller perioden i de amerikanske sørstatene før borgerkrigen brøt løs i 1861. Takket være slaveriet var den delen av nasjonen da på sitt mest framgangsrike.

Filmen «Antebellum» beveger seg mellom denne tiden og vår egen. På hvilken måte er vanskelig å si noe om uten å spoile viktige poenger. La oss bare si at kontrasten mellom livene til slavepiken Eden (Janelle Monáe) og den moderne skravleklasserepresentanten Veronica Henley (også Janelle Monáe), er brutal.

Reklamen får «Antebellum» til å framstå som en skrekkfilm. Kanskje ville det heller ikke være direkte feil å kalle den det. Skildringene av slaveriets grusomhet – utført av glisende, selvnytende sadister i konføderasjonsuniformer – er i hvert fall egnet til å vrenge selv de hardeste mager. Skummel kan filmen likevel ikke sies å være.

Nei, her har man tydeligvis prøvd å lage en besk satire etter modell av «Get Out» (2017). Dessverre er den grunnleggende ideen bak «Antebellum» alt for lett å gjennomskue. Og når den siste, forsøksvis sjokkerende punchlinen omsider kommer, føler man seg sant å si mer snytt enn opplyst.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Filmanmeldelse