KRISTIANSAND: – Dette er seriøst den varmeste giggen vi har hatt siden Mexico, sier Trail of Tears-vokalist Ronny Thorsen.
– Jeg kjente latexen smelte.
Thorsen damper backstage på Samsen mens medvokalist Kjetil Nordhus lar et hvitt håndkle smake svette. I nesten en time har Thorsen og Nordhus jaget hverandre Bingen rundt med stemmen. Nordhus’ dype balsambuldring balanserer mot Thorsens rå rasp, og skaper mannemelodisk metall for garvede øreganger. Siden Mexico-turneen i 2003 har Trail of Tears spredd sin «trøkkmetall» i Tyskland, Belgia, England, Frankrike, Spania og Nederland. Men sjelden i hjemdistriktet. Lørdag stilte metallmesterne likevel på dugnadsjobb for Vennesla Rockeklubb, og leverte et hissig og hett sceneshow på Samsen.
– Når noen kommer med et så bra initiativ, da er det ikke så vanskelig å si ja, sier Nordhus.
– Selv om vi er vant til større venues, så er det gøy å endelig spille i Kristiansand, på en ordentlig scene med bra lyd, understreker Thorsen.
– Til å være et sted uten alkoholservering synes jeg publikum var veldig bra.
Gir alt uansett
Rundt hundre betalende så Trail of Tears’ energiutslipp i Bingen. Både røde russebukser og sort lær kunne skimtes under de bølgende hårmankene foran scenen. Den ivrige nakkerotasjonen skapte tidvis bris for bandmedlemmene, men gjorde ikke showet mindre hett.
– Det er alltid gøy å spille uansett. Om vi spiller på en pub i Tyskland for 50 tilskuere, eller for tusenvis på en festival, så er det folk som har betalt for å se oss, sier Thorsen.
– Vi vil alltid gjøre det som er i vår makt for at de skal få valuta for pengene.
At konserten var uten aldersgrense, synes vokalistene er et godt initiativ.
– Vi har vært 16 og 17 år vi óg, og husker hvordan det var å gå glipp av kule band du ville se, sier Thorsen.
– Men det var bra å se så mange over 18 år her også, så all kreditt til arrangørene, sier Nordhus.
– Nå skal vi få med oss Illdisposed, og kose oss med gamle kjente.
Dansk death metal
Danske Illdisposed er lørdagskveldens headlinere. De har samlet fans i Europa siden begynnelsen av 90-tallet, men dette er deres første spillejobb noensinne i Norge. Vokalist Bo Summer er ikke begeistret over mangel på alkoholservering, men brummer seg likevel gjennom dobbel dose dødsmetall til buldrende respons.
– Vi er overrasket over at det var festgang i folk, sier gitarist Jakob Batten etter endt dyst.
– Da vi leste i kontrakten at det ikke ville være alkohol, trodde vi folk kom til å sitte stille på gulvet. Så dette var positivt.
Fullt så positivt synes ikke fan Joakim Melby Pedersen (29) at alkomangelen var.
– Lokalet skulle vært delt inn i to, som på Quarten. Konsert og øl går sammen «like a glove», sier Pedersen, som så bandet han har digget siden 1993 live for første gang.
– Men det er en bra scene her, og konserten var et høydepunkt fra begynnelse til slutt.