OSLO: — Jeg tror jeg må ha et kart når jeg skal gå her alene, konstaterer Silvia Moi.
Sopranen fra Kvinesdal har fått tredd en rød hjelm på hodet og klumpete vernesko på beina. Så leder informasjonssjef Sverre Gunnar Haga oss til venstre, høyre, venstre og skrått rett fram gjennom et par hundre kvadratmeter med trucker, stillaser og bygningsarbeidere. Orienteringen har ført oss til scene to, som enn så lenge er strippet til tauverket.
Snarvisitt
Silvia har flydd hjem til Oslo på en ekstra fridag fra operaen i Stockholm, der hun synger rollen som Nannetta i Verdis «Falstaff». Hun ble engasjert ved Den Norske Opera i høst, men får oppfylle oppdraget i Sverige denne våren. Deretter får hun det travelt i Bjørvika.
Jeg skal være med i «Don Carlo», «Titus» og «Flaggermusen» på hovedscenen før jul. Det blir stas, sier Moi.
20. september blir første gang hun skal synge foran publikum på den store scenen. Så langt liker hun det hun ser.
Det er ganske mørkt her, men fint. Det gir en veldig varm og intim følelse. Jeg har også hørt at det skal være utrolig god akustikk her, berømmer sangeren.
Stipend blir CD?
For to måneder siden fikk hun en million kroner i talentstipend fra StatoilHydro. Den gang visste hun ikke hva hun skulle gjøre med pengene. Nå har hun tenkt litt mer på saken.
Jeg har ikke helt bestemt meg, men kan tenke meg å bruke pengene på å lage en cd-plate og dra på noen auditions rundt forbi. Dessuten hadde det vært bra å jobbe med forskjellige regissører og koreografer for å utvikle meg videre, sier Silvia.
Undertegnede benytter anledningen til å informere om den siste utviklingen i Lindesnes Trekkspillklubb, som nå får spesiallagd en trekkspillopera de håper å sette opp i Bjørvika i fremtiden.
Trekkspillopera
Det er jo kjempespennende. Det skulle jeg gjerne sett. Jeg har jobbet med akkordion før med Frode Haltli. At folk tar initiativ til sånne ting er bra - pågangsmot liker vi, understreker sopranen og smiler under hjelmen.
Omvisningsgruppen har forvillet seg videre gjennom systue og kulisseverksted, via ballettsaler og øvingsrom.
Har du rukket å få noen favorittdel av bygget?
Det må være storsalen. Den er veldig flott. Men det er utrolig mye fin arkitektur og kunst som er rundt forbi, sier Moi, og røper at hun har hørt rykter om at garderoben hennes blir kjempefin.
Ny generasjon
Først og fremst gleder hun seg til å ta bygget i bruk.
Det er fantastisk at dette har blitt noe av etter den lange ventetiden. Men for meg er jo timingen perfekt. En av sangerne i den gamle operaen sa til meg «Jeg ser det er den nye generasjonen som skal inn i Bjørvika». Dette er noe nytt som Norge vil få, og skal bli alle sitt hus. Det er et av de flotteste operahusene jeg har sett - med fantastiske muligheter, konkluderer sørlendingen.