Oppdal/Oslo/Vennesla: – Vi la inn mye vokal de to dagene jeg ikke var syk, men det er også flere vokalspor der jeg synger med blomstrende bakterieinfeksjon i halsen. Det gikk mest utover allmenntilstanden, ikke stemmen, sier Ropstad til NTB på telefon fra Oppdal dit han har flyttet med samboer.

Selv om det ikke kan høres, innrømmer han at det var utrolig ergerlig at det skulle skje akkurat når han skulle i studio.

– Jeg er sjelden syk og attpåtil var det flystreik den uka, så jeg måtte ta nattoget fra Trondheim til Bergen og møtte i studio med to timers søvn og halsbetennelse. Det var et veldig dårlig utgangspunkt, men det gikk bra, sier han og ler litt ved tanken.

CD-samlingen

Erlend Ropstad debuterer med en plate med variert og melodiøs musikk og tekster med en personlig og ofte original vri. En av dem er «The Great CD-Robbery» der platetittelen er hentet fra.

– Den skrev jeg og spilte inn på 24 timer etter å ha varmet opp for Teitur i Stavanger. Sangen er inspirert av en canadisk banjomann jeg hørte i Bergen. Han sang: «Now that you’re gone, I’m tryin’ your stuff on». Det fikk meg til å tenke på hva jeg kan true en kjæreste med om hun tar med seg noe jeg setter høyt og vil ha tilbake. Det ble CD-plater.

«Winona and I» er en hyllest til skuespilleren Winona Ryder som i 2002 ble dømt for butikktyverier.

– Det er mitt desperate forsøk på å redde stumpene av ryktet hennes. Jeg har hatt en forelskelse siden «Night on Earth» og gir ikke slipp på henne uansett hvor mye hun tryner.

Strykere Plata, som er produsert av Davide Bertolini (Kings of Convenience), er preget av strykere. De er fra Bergen Filharmoniske Orkester.

– Jeg er bevisst på instrumentbruk og har alltid ønsket å få med en strykekvartett. Ellers ville jeg ha et så akustisk, nakent og nært lydbilde som mulig med stemmen i front.

På debuten får han hjelp av Christine Sandtorv fra Ephemera som han synger duett med på «Passenger Seat».

– Jeg har en desperat kar som går igjen i mange sanger. Enten sliter han fælt i forholdet han har, eller så sliter han for å komme inn i det. Han er opprørt over CD-samlingen, står under vinduet til ei jente i «Under Your Window» eller er involvert i et pikant trekantforhold i «Oh Coreen». Gjett om jeg har tenkt på at dette kunne passe på film, en musikal kanskje.

På telemarkski

I fjor turnerte han med Thomas Dybdahl og kom ut med minialbumet «The Magnetic Tapes» der to av låtene ble brukt som filmmusikk i høyfjellsskrekkfilmen «Fritt Vilt». Selv har han et godt forhold til snø og ski.

– Jeg er veldig hissig på å gå og kjøre på ski og da blir det telemark, sier 29-åringen som er flittig gjest i bakkene i Oppdal.

Der hadde han også en konsert for et par uker siden.

– Jeg presenterte låtene til det vanskelige andre albumet. Kreativt ligger jeg nok en plate i forkant.

Snart legger han ut på en aldri så liten soloturné. Da blir det i hovedsak Erlend og kassegitaren, men senere vil han gjerne ha med strykere.

– Jeg kunne godt tenkt meg å ha med stryk i bandet. Når det er blitt så sentralt på plata, vil det være feil om jeg får noen gode festivaljobber og turne til høsten og ikke har med det.

Turne:

31. mars: Charlies Bar, Kristiansand

1. april: Logen, Bergen

2. april: Cementen, Stavanger

3. april: Mono, Oslo

5. april: Kulturhuset, Oppdal (m/et par folkemusikere)

8. april: Credo, Trondheim