Kvintetten Ulabrand med tilholdssted i Drammen fikk ikke særlig med respons utenfor lokalmiljøet med sitt debutalbum. Det bør gå litt bedre denne gangen. Akkurat som sist har brødrene Terje og Trond Wagelid tonesatt melodier til dikt av Hans Aleksander Hansen, Per Einar Jensen og Herman Wildenvey. Låtene deres er folkelige og enkle i en slags viseform der musikken er krydret med mange akustiske strengeinstrumenter.
Vokalist Olav Aas har kanskje ikke landets mest frodige og uttrykksfulle stemme, men han synger tekstene på en grei måte. Ulabrand framstår med dette albumet som et ålreit band, men ligger et stykke bak i kraft og styrke og autoritet som et sammenlignbart band som LoMsk. Dette blir litt for flatt og for lite spennende.
Rune Slyngstad