Når man står der og kjenner ræva bli blaut og kald av regnet er det utrolig deilig at det samtidig finnes band som kan spille ræva av oss. Et sånt band er Machine Head. Takk og pris for at det finnes death metal, industrimetall, thrash og prog, for mer velegnet musikk til en så tvers gjennom bedriten regnværsdag som gårsdagen finnes ikke. Soul og hiphop-folket hadde erfaringsmessig gått hjem for lengst i et slikt vær, men metallhodene holder ut slikt. Og det fikk de respekt for av et Machine Head som garantert har vært ute en regnværsdag før, i og med at de har holdt på i femten år.
Ut over Bendiksbukta sendte vestkystmetall-bandet ut byge på byge med knallharde riff og tostemt gitararbeid, støttet opp av et blytungt og kompakt rytmearbeid fra bassist Adam Duce og trommis Dave McClain. Dette er den raskttenkende manns rock.
Visst var det kaldt i lufta, men etter hvert dampet det fra den moshende og pogende massen med blodfans helt fremme ved scenen, og bandet fulgte opp med gitarsoli av høy musikalsk og teknisk klasse. Machine Head gjorde en grundig gjennomgang av hele sin etter hvert store katalog, men de beste låtene var de nyeste, med «Halo» fra årets album «The Blackening» som et stort høydepunkt. Der fikk vi både de vakre rolige partiene med Machine Heads favorittgitareffekt flanger, og lengre improviserte solopartier som fikk enhver noenlunde begavet gitarists underbitt til å falle et par hakk. Lyden i Bendiksbukta var upåklagelig for denne type musikk, og Machine Head var velsignet med en lysmann med rytmesans. Det hjelper stort for et lysshow som går i rytmisk ett med riffene.