_**Oslo Ess
Måkeskrik
Bendiksbukta i Kristiansand
9. juli 2016**_
Det er lett å like Oslo Ess. De er som et minste felles multiplum av hvert eneste tøffe, energiske rett frem-rockband du noen gang har hørt. Hardtarbeidende og sympatiske er de også.
Og selv om enkelte av oss aldri blir helt revet med, er de – som siste post på årets Måkeskrik-program – utvilsomt riktig band på riktig sted i kveld.
Etter et større antall kristiansandsbesøk de siste årene, vet vi akkurat hva som venter: slitne joggesko og pinetrange jeans, lavthengende gitarer og punkrock av aller mest joviale slag.
Åpningslåten "Gi meg noe dritt", hentet fra det fem år gamle debutalbumet, viser at Oslo Ess fant suksessoppskriften allerede ved første forsøk. "God morgen", "Midnatt" og "Underholdning", hentet fra hvert sitt oppfølgeralbum, viser at de har holdt seg til den siden.
Det går i en blanding av Jokke-inspirerte tekster og Rancid-derivert punk iblandet en nesten Springsteen-aktig form for folkelighet. Oslo Ess synger kanskje mye om å være blakk og forlatt og forbannet, men innerst inne er og blir de noen uforbederlige romantikere. Og sånne skal man være temmelig kjip for ikke å bli varm om hjertet av.
Og da får det heller være at Oslo Ess etter fire album fremdeles ikke har klart å komme opp med en ordentlig signaturlåt – sommerkåte "Bislett stadion" er deres fremste kandidat til en "Hvis jeg var deg" eller "Hun er fri", spør du meg – og at tekstene deres noen ganger kan bli litt sånn "råkkenråll fiskeboll".
Rent musikalsk er de dessuten en veloljet maskin. Man kan ta seg i å savne tangentkrydderiet fra platene, men balladearrangementet på "Caroline", ska-låten "Det brenner under beina mine" og en frådende "Kakkerlakkene" sørger likevel for et minimum av variasjon.
Og når folk blir sendt smilende på sin vei videre ut i sommernatten, kan ingen si at Oslo Ess ikke har gjort jobben sin.
