B ordet var på ingen måte dekket for Jethro Tull i Ravnedalen i går kveld. Regnet hadde høljet ned i timevis og tåka hang langt ned i dalen da de britiske legendene entret scenen.

NB, på grunn av fotoforbud har vi ikke bilder av bandet på scenen, men av publikum.

SE OGSÅ: Bildene fra Ravnedalen

Passende nok ble konserten innledet med innrømmelsen ”Nothing is easy” fra albumet ”Stand Up” fra 1969. Det er imidlertid sjelden en konsert sitter fra første stund, og så skjedde heller ikke denne gang.

D et tok faktisk nærmere en halvtime før Jethro Tull, som er blant musikkhistoriens mestselgende artister, klarte å koble et skikkelig grep om kvelden.

Hva synes du om konserten? Del dine meninger og sett karakter i debatten!

Da var regnet i ferd med å lette, mørket hadde senket seg og bandet tok fatt på klassiske ”Thick as a brick” fra 1972. En svært kortfattet versjon riktignok, for originalinnspillingen varer nærmere tre kvarter. Det var likevel nok til å gripe skikkelig fatt i publikum, som benyttet anledningen til å ta frem luftgitarer, luftfløyter og diverse andre tilgjengelige luftinstrumenter.

(Les mer under bildet)

Ian Anderson i Jethro Tull under en konsert i Sveits. Under konserten i Kristiansand, passet dem ham ikke å bli fotografert. Arkivfoto: Scanpix.

For selv om majoriteten av publikum trolig var ungdommer da Jethro Tull hadde sin storhetstid på 70-tallet, så de ingen grunn til å skjule sin barnlige glede over supergruppas tilstedeværelse i Ravnedalen.

O m starten var litt treg for Jethro Tull, ble andre del av konserten en ren seiersmarsj. Bandet virket motivert og i godt humør, og samspillet satt som man forventer av et band som har holdt på siden tidenes morgen.

F rontfigur Ian Anderson anno 2010 er kanskje ingen spesielt interessant vokalist, men han er virkelig en ypperlig musiker. I går bar han flere av låtene mer eller mindre alene med sitt originale og karakteristiske fløytespill.

Med jevne mellomrom overlot han imidlertid scenekanten til gitarist Martin Barre, som på sin side har en egen evne til å finne de krystallklare og melodiøse gitarsoloene.

D et er vanskelig å sette Jethro Tull i en musikalsk bås, faktisk er det helt umulig.

Styrken deres er evnen til å inkorporere en rekke forskjellige uttrykk i sangene, og denne variasjonen gjør at de også klarte å holde på oppmerksomheten til den delen av publikum som ikke var blodfans.

B lant høydepunktene utover kvelden var en vakker ”A change of horses” og en magisk ”Budapest”, der bandet fikk vist frem hele sitt register.

Mot slutten fikk vi også naturligvis publikumsfavorittene ”Aqualung” og ”Locomotive breath” til stor begeistring fra de fremmøtte. Regnet var det ikke lenger noen som brydde seg om. – Bare litt vanlig norsk sommervær, som Ian Anderson konkluderte fra scenen.

Hva synes du om konserten? Del dine meninger og sett karakter i debatten!