ROMAN

Forfatter: Kate Morton

Forlag: Schibsted

Jane Austen-light, kalles bøkene til australske Kate Morton. Hun skriver i forlengelsen av de store engelske kjærlighetsromanene og tegner et univers med store slott og herregårder med mystiske hager. «Innimellom er det mye klisjeer, men jeg tror det er bra at ikke alt er så høylitterært. Dette er romaner for sommeren, bøker man kan flyte gjennom», uttalte fagansvarlig for skjønnlitteratur i bokhandleren Norli nylig.

Selv sier Morton at hun skriver eventyr for voksne; populære er de blitt, og ligger på bestselgerlistene i flere av de 38 landene der de er utgitt.

Hennes tredje, «En svunnen tid», betegnes av noen som Mortons hittil beste, mens andre har påpekt at den var overlesset med for mange sidespor som gjør den 624 sidersboka 200 sider for lang.

For meg blir dette første og siste møte med Kate Morton, med mindre jeg ligger dorsk på en solseng i en uke og ikke har annet lesestoff å gripe til. Men den verdensomspennende suksessen vitner om stor etterspørsel etter slottsdrømmer blant vår tids kvinnelige lesere.

Morton bruker samme lest som andre populærforfattere i samme sjanger, Cecilia Samartin og Victoria Hislop, med enslige singelkvinner med dårlig familietilhørighet som via dagbøker oppdager hemmeligheter de nøster opp i. Men også slike bøker varierer kvalitetsmessig, med «Øya» av Hislop som et høydepunkt – dersom en ser bort fra en klisjéfylt rammefortelling.

Også «En svunnen tid» lider av en dårlig rammefortelling formidlet gjennom en overtydelig allvitende forteller som henvender seg direkte til leseren og gnir alt inn så iherdig at enhver poesi blir utelukket.

Partiene innimellom der vi treffer tre gamle søstre på et dårlig vedlikeholdt slott er mer nært og handlingsmettet fortalt og oppleves bedre rent litterært.

Handlingen og plottet er så fantasifullt urealistisk at det ikke kan beskrives som annet et eventyr, men det kan jo være greit hvis det er slikt en ønsker seg av en bok. Men vanskeligst er det å forholde seg til Mortons uendelige ordgyteri. Hun bruker 200 ord der 20 kunne klart seg. Men igjen, hvis du ligger og steker deg på en solseng og ønsker lesestoff som overhodet ikke krever noe av deg, er dette et greit valg.