HISTORIE
Forfatter: Fridtjof Nansen
Forlag: Kagge Forlag
I sine tekster tegner Fridtjof Nansen sin klare profil mot partier som vil påtvinge samfunnet sin lære med brutal makt.
«Fridtjof Nansens egne ord overgår alt som er skrevet om ham», skriver forleggeren Erling Kagge i forordet til en samling Nansen-tekster han i høst gir ut på sitt eget forlag. Boken på små 400 sider, gir oss et treffsikkert bilde av polarforskeren og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen, vi leser hans egne ord om innsatsen i Russland etter revolusjonen, og ikke minst hans poetiske betraktninger om fotturer i norsk natur og selvfølgelig i nordområdene. Og Nobel-foredraget fra 1922 og talen ved stiftelsen av Fedrelandslaget i januar 1925. Samtlige tekster er gjengitt i Nansens form og med hans rettskrivning.
Under krigen ble det gitt ut en samling av hans tekster med tittelen «Nansens røst» med professor A.H. Winsnes som redaktør. I denne boken er det gjort korrigeringer som har gitt oss en feil oppfatning av hva Nansen sto for. I sin tale til stiftelsesmøtet i Fedrelandslaget i januar 1925, la han avgjørende vekt på at det er noe «helt annet når et parti vil påtvinge samfundet sin lære med brutal makt; mot dem vil vi stå samlet». Denne viktige passasjen er utelatt i «Nansens røst», kanskje fordi situasjonen i 1942 krevde det?
Det er med spenning man leser tekstene om Nansens polferder, reisen over Grønland, og ikke minst den menneskelige varme som nekrologene om Hjalmar Johannesen og Roald Amundsen er preget av. Han var en mann av store ord, alltid i bevegelse, opptatt av vitenskap og samfunn. Han hadde enorm betydning i sin samtid, og det er viktig at Erling Kagge retter opp det inntrykket mange skaffet seg under lesning av de Nansen-tekster som ble utgitt i et hærtatt land. Gjennom hele sitt liv, og ikke minst i arbeidet for Folkeforbundet, var det menneskeverd og frihet for den enkelte som opptok ham. Tekstene i samlingen «Eventyrlyst» er et viktig supplement til den biografien om polarforskeren som Carl Emil Vogt ga ut for et år siden.