Det lønner seg å synge på norsk dialekt dersom man ønsker å nå flere og kommunisere bedre. Frode Johannessen fra Stavanger har gitt ut mange gode plater med bandet Popface, og har også et soloalbum bak seg. Før dette. Før denne store forløsningen.

frodejohannessen.jpg

"Ein liden tegning" er første gang han synger norsk. Den lille tegningen har blitt til stor og mektig musikk. 35-åringen har gjort alt selv hjemme på loftet sitt i oljebyen. Men det høres ikke på noen måte hjemmesnekret ut. Det er blod og lidenskap i låtene og i uttrykket. Det bruser og bobler, og et av de store knepene til Frode Johannessen er de eksplosive overgangene. Fra det stille, rolige og sfæriske, til det koker over av deilige elementer. Støy og kontraster. Forførende. Sort, hvitt. Smerte og hjerte.Mulig at dette ligner litt på Seigmen, Kent og en haug av britiske og amerikanske artister og band. Men med sin siddisdialekt fanger Johannessen lytteren med et jerngrep, i stedet for bare å ligne mange andre. Hør for eksempel på låten "Drømme". Prøv å la være å like den. Det er umulig. Slik er det med mesteparten av resten også.