Apotekergården Grimstad

Etter en småfuktig overraskelse for noen blant publikum, er vi ved filmens begynnelse, stumfilmens tidsalder. Jan Martin Johnsen og Vidar Magnussen har publikum i sin hule hånd like fra første replikk, eller mangel på replikk. Snart trer lyden, musikken, inn og det demonstreres med all mulig tydelighet hvordan lyden forandrer filmen. De store filmstjernenes tid får Fred Astaire representere, i en utgave som ikke kan steppe men som får god hjelp av Nærums sprudlende fantasi. Sonia Henie kommer inn på rullebrett like før Disney får sitt pass påskrevet med demonstrasjon av en påstått rumpefiksering. Film Noir – «bena hennes var så lange at knærne hadde eget postnummer» — får sin karakteristikk, før 1950-tallets storformat med Cinemascope foldes ut over heeeele den vesle scenen.

Vi møter Marlon Brando – «den største mumleren av dem alle», før den norske filmhistorien i samme tid blir eksemplifisert med en vidunderlig parodi på Leif Juster. Selv synes jeg ikke Juster er så morsom lenger, men parodien var – etter min mening – showets desiderte høydepunkt, fenomenalt levert av Jan Martin Johnsen. Nok et høydepunkt kom da samme mann avleverte «Haisommer i Grimstad», byen der skrekkfilmer ikke gjør inntrykk fordi det eneste man frykter er hva naboen vil si.

Showets mest påkostede kostyme kom i Starwars-parodien. Ikke fullt så påkostet, men likevel effektfullt, var ET-kostymet, og visen om hva denne film-figuren ødela for unge Jan Martin i tenårene.

Herlig er FAME-parodien, jentedrømmenes film-alder, og veldig fikst er møtet med Elling og norsk film på 1990-tallet. Jack Nicholson på audition i Norge, fantastisk gjort av Vidar Magnussen, avløses av Titanic i figurteaterversjon og som et innlegg i debatten om kollektivtransport.

Til slutt får vi en mye omtalt versjon av Dirty Dancing – et gjennomgangstema i hele forestillingen, et skikkelig finalenummer som oppsummerer alle de utenom-film-tematikken-greiene som også finnes i denne forestillingen; vennskap, skuespillerskap, konkurranse, kjønnsroller – alt er der, og klinger med i glitrende sceneprestasjoner av de to utvalgte.