Sara Johnsen har tidligere begått filmene "Vinterkyss" og "Upperdog". Følgende utsagn vil det sikkert være stor uenighet om: "Vinterkyss" er desidert hennes beste film. Den besitter et troverdig nærvær, stramme bilder, stram struktur og en historie som antenner en positivt. Mye sterke elementer i "Upperdog", også, for all del, men filmen føles mer klumpete og ujevn, med ambisjoner som iblant ikke innfris.
Vel. Aldri har Sara Johnsen vært mer visuelt elegant enn i "Uskyld". Hun gir oss med jevne mellomrom poetiske billedmalerier.
Selve historien , derimot, føles atskillig magrere. Det dreier seg om to svenske brødre som ankommer Norge da den yngste er omkring de fjorten. Den andre er to, tre år eldre. Vennskapet og fortroligheten mellom de to brødrene tar slutt den dagen de møter Janne, på alder med den yngste broren. Begge elsker henne og de fortsetter med å elske henne i voksen alder, inntil det hele kulminerer i en grufullhet. En stopp her : I et filmdrama må både hjerne og hjerte være med. Det bør aller helst være en hårfin legering av hode og hjerte. "Uskyld" etterlater en sterk følelse av at kun hodet har vært med i både idé, oppbygging og sluttføring av filmen. "Uskyld" føles som et påfunn. Et ganske grotesk påfunn om heftige lengsler, om karakterer som utvikler seg forkrøblet, om voldtekt, om fødsel og om en slutt av gru. Aller sist utmunnede i en noe som kanskje er et håp, i så fall føles det påklistret.
Som en følge av det overstående blir karakterene til Sara Johnsen påstander. Påstander som beveger seg i hel— og halvlukkede universer av goldhet.
De tre hovedaktørene er formmessig bevisste og de besitter nyanser så fine som ringer i et sommervann. Og som allerede antydet: Sara Johnsen har aldri vært billedmessig sikrere og mer stilmessig elegant enn her.
Sum: En sitter faktisk igjen med en svevende følelse av at ens mottakerapparat aldri blir helt og ordentlig vekket i forbindelse med "Uskyld", ikke i full dybde og bredde. Og skal en film virkelig engasjere en, må filmen først og fremst ha substans i seg til at ens eget mottakerapparat vekkes og tennes.