Fri som fuglen.
(Mariann records/Warner)
Hun har sitt publikum, Frøya. Ikke tvil om det. Frøya har på løpende solgt rundt 20.000 utgaver av sine to foregående album, som var fylt med en miks av pop, country og dansebandmusikk. Det kan godt komme til å gå like bra denne gangen, kommersielt sett altså. Men innholdet på «Fri som fuglen» er uten kraftige vingeslag. Frøya og hennes musikere forflater og gjør overfladiske versjoner av amerikanske countrypoplåter, som Martina McBride sin «A broken wing» og Alan Jacksons «Never loved before». Sistnevnte med Joakim Ekelund som duettpartner.
Frøya har en ålreit stemme. Det er den manglende substansen i lydbildet og den tamme produksjonen som gjør dette til et svakt album. For der Frøya og musikerne kunne dratt dette ut med tyngde og lyst i et fargerikt countrylandskap, havner de midt på veien et sted ute i dansebandbygda. Men det var vel akkurat det som var meningen. Så da så!