23. januar var det 200 år siden Camilla Collett ble født i Kristiansand. Hennes 200-årsmarkering faller sammen med stemmerettsjubileet – det er 100 år siden også kvinner fikk stemmerett i Norge. Line Baugstø har ønsket å gi en fremstilling av forfatteren og pioneren i norsk kvinnesaksarbeid, tilpasset unge lesere. Boka er dermed begrenset i omfang (ca. 140 sider), holdt i et nøkternt og enkelt språk og dessuten forsynt med en god del forklarende avsnitt tilpasset unge lesere.

Hun har selvsagt hatt et rikt kildemateriale å øse av, ikke minst Camilla Colletts egne brev og erindringer. Som kvinnelig forfatter føler Line Baugstø seg i takknemlighetsgjeld til Camilla Collett, noe hun flere ganger presiserer i boka. «Hun står meg nær på flere måter. Jeg ble født i samme by som Camilla Collett, noen år etter at hun døde. Og jeg har valgt meg det samme yrket. Vi er begge forfattere».

Med dette utgangspunktet får hun godt frem forskjellene fra den gang til i dag, og hva Collett betydde for kvinnesaken. Når hun omtaler Camilla Colletts fortvilelse da hun ble enke og måtte sette bort to av barna, trekker hun paralleller til i dag: «Camillas valg har store omkostninger. Jeg vet ikke om jeg ville valgt det samme, men jeg har aldri trengt å velge mellom barna og tryggheten på den ene siden, og friheten til å leve mitt eget liv på den andre siden».

I omtalen av «Amtmannens døtre» trekker hun også paralleller til vår tid: «Det er over 150 år siden Camilla Collett tok opp dette problemet (tvangsekteskap, red. anm.), og det er trist at denne delen av boken igjen er blitt aktuell».

Den oppmerksomme leser får vite masse om Camilla Colletts liv. Spørsmålet er om ungdommen henger med. Jeg synes fremstillingen er blitt litt for nøktern, litt for kjedelig rett og slett. Når det heter at «Hele livet var hun distré, upraktisk og nærsynt», tenker jeg at her måtte det jo vært mer stoff som kunne krydre fremstillingen?

På side 122 heter det: «Og hun var en vanskelig dame, hun var det». Dette måtte vel kunne utbroderes på litterært vis, uten at det går på bekostning av den korrekte biografien? Boka er grei for skoleflinke, men skaper neppe den store Camilla Collett-bølgen.