Albumet starter pompøst med dansk introduksjon (!), og tar oss tilbake i tid med disco-groove, wahwah-gitar og oktavbass blandet med moderne luftig R&B og vreng-gitar. Det er en herlig, sprø åpning på Prince sin første utgivelse med Warner Bros etter deres brudd på 90-tallet. Deretter går det videre i funk-soul med delikate og sensuelle arrangement. «Breakdown» er en fantastisk, seig og nydelig soul-ballade som også viser Prince fra sin beste side. Men Prince kobler også musikken sin med nyere tendenser. «U Know» er nærmest som et bevis på at han har hentet inspirasjon fra nåtidens R&B-helter som Frank Ocean. Denne starten lover godt!
Dessverre er ikke alle låtene på albumet like gjennomført. «This Could Be Us» og «What It Feels Like» er to intetsigende, kjedelige og repetitive sanger som snur albumet i feil retning. Etter dette tar det seg aldri opp igjen. «Funknroll» sitter ikke helt på plass, mens «Time» virker rotete uten tydelig mål eller mening.
Prince er en legende. En musiker med genistempel og tyngde, men på «Art Official Age» er det flere låter som burde blitt luket ut eller jobbet mer med. Det er likevel verd å ta en lytt til de låtene hvor han bekrefter sin status.