Dette er virkelig en stemme det er grunn til å lytte til. På samme måte som mange av oss har lyttet til Bob Dylan, Johnny Cash og Neil Young.
Willy Mason (27) fra Massachusetts er nok inspirert av alle disse, uten at han helt ligner på noen av dem. På sitt tredje album, det er fem år siden sist, synger han historier fra oppveksttiden og fram til i dag. Det gjør Mason med sterke føleleser i et hjerteskjærende og nervepirrende uttrykk. Låtene og formidlingen er preget av stor variasjon samtidig som Willy Mason holder et sterkt grep om den røde folksingertråden. Det er nært og organisk. Sjelfullt og betagende. På åpneren "What is This" høres han ut som vår egen Sivert Høyem.
Musikken er søkende og full av lengsel i en ettertenksom og tilstedeværende fortellerform. Men det meste er likevel utført med en autoritet og med en dybde som hekter fast lytteren fra første stund. Det er liv i "Carry On". Uten at det nødvendigvis ropes så høyt.