Det er grunn til å feire . Et av rockens aller største og aller beste band leverer så det holder. Og dette er ikke bare for nostalgikere, men en så viktig del av rockehistorien at vi kan snakke om pensum.
10. desember i 2007 var Led Zeppelin headliner for en hyllest til den avdøde grunnleggeren av plateselskapet Atlantic Records, Ahmet Ertegun. Åstedet var London O2 Arena. Da Led Zeppelin gikk på scenen, var det deres første konsert på 27 år. I forkant var det lagt ut billetter over hele verden. 20 millioner mennesker forsøkte å klikke seg inn til den digitale billettluka for å sikre seg en av de 18.000 billettene.
Plasteret på såret for oss som ikke var der er denne gedigne rockekonserten på to timer som kan kjøpes i ulike pakker med CD/vinyl, DVD og Blue-Ray. Rart at det tok fem år å få dette ut på markedet, men det er noe med Led Zeppelin; de ønsker ikke å melke rockekua si til siste sprut. For om de ville det selv, kunne Robert Plant, Jimmy Page, John Paul Jones og Jason Bonham ha fylt de store stadionene til randen rundt omkring på moder jord den dag i dag. Når de ikke ser noe poeng i det , får vi kose oss med "Celebration Day" og rockeklassikere som "Whole Lotta Love", "Stairway To Heaven", "Kashmir" og "The Song Remains The Same". Hele veien synger Robert Plant gnistrende bra med et flerrende gitarspill og en rytmeseksjon som er helt på høyden. Påstanden om at rock ikke har noen øvre aldersgrense blir bare forsterket her.
Led Zeppelin hentet sin rock ut av den amerikanske bluesen . Det markerer de på en sterk måte her. Samtidig er det en fornøyelse å høre den ultratunge og treffsikre innertieren "Rock’n Roll". For dette handler om et av de beste rockebandene som verden har sett og hørt.
Men de vil ikke spille sammen mer . Da får vi feire denne utgivelsen som om de skulle gjøre det. Hjemme i stua vår.