Ute er det mørkt mesteparten av døgnet, og det er kaldt og vått. Råtnende, gule blader ligger klistret til asfalten, og vinden røsker i kåpa di mens du forter deg innomhus. Det er slutten av oktober og snart klar for levende døde som raslende sniker seg fra dør til dør. Riktignok på jakt etter snop, ikke blod, men stemningen er likevel mildt sagt uhyggelig.

Hvis du så er typen som ikke synes at det er nok med ansiktsmaling og skumle masker, kan du lade opp med noen av tidenes beste grøssere — hvis du tør…

Vi kan like godt starte med «Halloween» (1978). Seks år gammel dreper Michael Myers sin eldre søster på selveste halloween. 15 år senere rømmer han fra mentalsykehuset og drar rett hjem igjen så han kan fortsette der han startet. Masken, håret, den skitne kjeledressen, og den store kniven - trenger jeg å si mer? Filmen byr på overraskende lite blod, inspirert av Alfred Hitchcocks filmer, og satte standarden for sjangeren.

Når vi først er inne på Hitchcock, kommer jeg ikke utenom «Psycho» (1960) og «Fuglene» (1963). Dusjscenen i førstnevnte er legendarisk, og jeg utviklet et svært anstrengt forhold til fugler etter å ha sett sistnevnte.

«Ondskapens hotell» (1980). Jack Nicholson er i en helt egen særklasse, og filmen krøp så så langt under huden på meg, at jeg aldri har sett på verden helt på samme måte igjen. «Here’s Johnny!«

«Carrie» (1976). Sissy Spacek blir mobbet på det groveste, og dette får henne til tippe helt over kanten og utløse den grusomste hevnen over mobberne. Filmen er direkte ubehagelig og vanskelig å riste av seg.

«The Omen» (1976) med lille Damien som ondskapen selv. Det er noe med barn som er onde som får det til å gå litt ekstra kaldt nedover ryggen på meg.

I samme åndedrag må «The Exorcist» (1973) og «Poltergeist» (1982) nevnes. Førstnevnte var helt unik da den kom på markedet. I dag vil nok ikke spesialeffektene skremme særlig mange, men den er likevel uhyggelig. Og hvem kan vel glemme nydelige, lille Heather O’Rourke i «Poltergeist»? Hun døde bare 12 år gammel av septisk sjokk, og ryktene svirret om at de hadde vekket noe de ikke skulle under innspillingen (fordi de brukte ekte menneskeskjeletter).

Jeg har snart ikke mer plass igjen, men jeg MÅ nevne «The Others» (2001) med Nicole Kidman, hvor ingenting er som du tror, og de to norske godbitene «Naboer» (2005) og «Skjult» (2009) med Kristoffer Joner. Så, ha en (u)hyggelig halloween!