Detaljene og overflaten er utrolig sammensatt og vakker. Detalj fra ”Vanntegn II”. Foto: Johan Otto Weisser
Selv om formatet er stort, så er vi likevel tett på vannet. Her ”Invisible Continuety 5” Foto: Johan Otto Weisser

Kari Dyrdal, Billedtepper

Water marks

Bomuldsfabriken kunsthall

07.11.–13.12.2015

Kari Dyrdal er professor i tekstil ved Kunst-og designhøgskolen i Bergen. Det er lett å se at vi har og gjøre med en kunstner som er tett på det som skjer i moderne tekstil. I 25 store billedtepper tar hun utgangspunkt i vann. Overflatene er utrolig sammensatte og imponerer stort.

Selv om formatet er stort, så er vi likevel tett på vannet. Her ”Invisible Continuety 5” Foto: Johan Otto Weisser

Med bruk av ulike materialer som bast, viscose, polyester, papir, metall bomull og lin skapes arbeider som dannes i et spenn mellom overdådige billedtepper og moderne materialholdning. Dette er utstillingens sterkeste side. Overflatene engasjerer blikket på mange ulike måter, avhengig av hvor nær vi står. Selv om det er store innslag av abstraksjon, så mister vi aldri følelsen av at utgangspunktet er fotografi. To tepper består riktig nok av horisontale striper, men de oppleves som litt på siden. Selv der hvor abstraksjonen er dradd langt som i ”Vanntegn”, er opphavet merkbart. Det fotografiske danner utgangspunktet for bildene på en måte som gjør at selv om arbeidene rent teknisk er utrolig imponerende, så er det som om noe mangler. Noe som har med nærhet til det manuelle å gjøre. Eller muligens noe med formen, komposisjonen som ikke riktig overbeviser.

Detaljene og overflaten er utrolig sammensatt og vakker. Detalj fra ”Vanntegn II”. Foto: Johan Otto Weisser

Vann representerer noen av de mest potente konfliktene verden har. Klimaendringene får havet til å stige, noe som oversvømmer store, tett befolkede områder. Havet er den barrieren flyktinger og migranter må krysse med fare for livet. Fordelingen av vannet i Nilen, synkende grunnvann i, tørke, forurensing er bare noen av de mange nesten uløselige konflikter knyttet til vannet. Dyrdal lar det være opp til hver enkelt å forholde seg til det. Det fører til at billedteppene hennes ikke oppleves som utfordrende, men estetiske. Og estetiske er de til fulle. I et arbeid som ”Skimmer II”, fornemmer vi det grønne havet i opprør, og i ”Speiling I — VII” er den melankolske høststemmingen til å ta og føle på. Det er ikke tilfeldig at Dyrdal har levert mange utsmykkinger, disse bildene vil ha stor slitestyrke i mange sammenhenger.