Klepland: Odd R. Jørgensen, tidligere skoledirektør i Kristiansand, har laget 40 nye akvareller til boka, fra ulike steder i Søgne. Her Klepland i vinterskrud. Foto: S gne Mållag/Søgne Historielag
Repstad: Odd R. Jørgensen har tegnet denne sommeridyllen fra Repstad. Foto: S gne Mållag/Søgne Historielag

SØGNE : — Det er jo sagt, det var vel av Fædrelandsvennens gamle redaktør Seland, at alle på Sørlandet hadde Bibelen og Snorre i bokhylla. Er du fra Søgne, bør du nå også ha "Ikkje te å tru" med Peter Lundes historier i hylla, sier Oddbjørn Eikestøl.

Han er redaktør av den rikt illustrerte praktboka, og ikke snau i sine beskrivelser av verket som Søgne Mållag og Søgne Historielag gir ut. Etter fem års arbeid er de 304 rykende ferske sidene med folkeminne,

eventyr og målføre fra Søgne endelig klare for å møte lesernes blikk.

Det rotekte Søgne

— Hvilken relevans har disse historiene i dag?

— Dette er bygdas felles historie, det er språk- og identitetsbygging, det er det rotekte Søgne. De nye illustrasjonene levendegjør stoffet på en helt ny måte. Her vil være nok av historier for folk fra Søgne å kose seg med, humre over og lære av, sier Aslaug Bakken fra Søgne Mållag.

Underkjent: Folkeminnegransker Peter Lunde var gårdbruker, lærer og redaktør for landsmålet i Fædrelandsvennen. Men fremfor alt var han historiker og folkeminnegransker av nasjonalt format. Nå blir arven etter ham løftet fram for nye generasjoner. Foto: S gne Mållag/Søgne Historielag

— Søgne ligger så nærme Kristiansand, og skillelinjene viskes ut i det daglige. Nitti prosent av historiene Peter Lunde samlet, er borte i dag, få av dem er å regne som folkeeie. Dette håper vi å gjøre noe med, og skape en stolthet for bygda, til lynnet, målføret og historiene slektene før oss har skapt, sier Torvald Hellum, som ble engasjert i arbeidet med utgivelsen da han var biblioteksjef i Søgne."Ikkje te å tru" er bygd på tre tidligere utgivelser av folkeminnegranskeren Peter Lunde (1868-1923), som gjorde en rekke innsamlinger av folkeminne, muntlige tradisjoner, eventyr, sagn og historier fra Søgne og

Beskyttelse: Tegningen illustrerer teksten om forskjellige måter å passe på de udøpte barna. "Udøypte born måtte tryggjast. Dei la stål (tollekniv eller saks) og salmebok i vogga og somtid røykte dei over barnet (med never)", heter det i teksten. Foto: S gne Mållag/Søgne Historielag

nabobygdene på begynnelsen av 1900-tallet. Utgivelsene er ikke å få tak i lenger, og alt materialet som skulle brukes i boka måtte digitaliseres, altså skrives inn på nytt. I tillegg er språket modernisert, av Rune Røsstad, førsteamanuensis i norsk ved Universitetet i Agder. Hensikten er å lette lesingen og gjøre innholdet lettere tilgjengelig.

800 bøker

— Det er kanskje ikke så mange som er klar over det lenger, men før krigen var store deler av undervisningen på skolene i Søgne på nynorsk, sier Aslaug Bakken, en av de få gjenværende medlemmene i Mållaget i Søgne. Med penger på bok etter et tomtesalg for noen år siden, har laget bidratt betydelig med de 400.000 kronene til budsjettet for utgivelsen. Boka er i første omgang trykket i et opplag på 800.

Bokforside: Målet i Søgne ble gitt ut første gang i 1913. På den tiden hadde bygdedialektene lav status, og ett av målene hans var å hegne om søgnedialekten. Foto: S gne Mållag/Søgne Historielag

— Timingen for utgivelsen er vel ikke helt tilfeldig. Dere håper på drahjelp fra julehandelen?

— Ja, det er jo lov å håpe! Men vi regner ikke med å få inn det boka koster å utgi. I så fall hadde prisen vært himmelhøy. Det er rett og slett verdifullt kulturarbeid, det å dra linjene tilbake og gi nye generasjoner tilgang til dette, framholder Aslaug Bakken.Historiene om bryllup og begravelser, høytid og hverdagsliv følges av et hundretalls nyskapte illustrasjoner. Harald Aadnevik har laget 60 akvareller, Odd R. Jørgensen 40 tegninger med motiv fra ulike steder i

Søgne.

21. november presenteres boka på en bygdekveld på Søgne Gamle Prestegård, med prolog av Paal Helge Haugen.