En halvannen time etter skjema dro Kenny det hele i gang med kjente hip-hop låter, noe som dro ut i et par timer. Miksinga var det ikke så mye å si på, men den var ikke så mye å si om heller. De som hadde forventet seg litt artisteri bak platespillerne ble nok skuffet. Stemninga var ganske statisk, og mange begynte å få rykninger i ubrukte danseføtter, men så gikk endelig Louie Vega på og skrudde opp tempoet til taktfast nivå. Han har en spillestil som fanger over latino-inspirert house og garage, samt innslag av alt som har salsa-orienterte rytmer. Sakte men sikkert fikk de fremmøtte føle amerikansk klubb-musikk til den store gullmedaljen noe som var lett å høre på plystring og tilrop. I sammenligning med det settet David Morales dro dagen i forveien, har Vega en litt annen stil og han klarte ikke å holde samme intensiteten som Morales gjorde. Men Caledonien og Kick er to helt forskjellige lokaler, sistnevnte er vel det nærmeste stedet man kommer Ibiza, uten å forlate landet. Dette hjelper en god del på trykket fra gjestene, noe som så ut til å glede dj'ene ganske bra. Kanskje ikke den kvelden jeg kommer til å huske for musikkopplevelsen, men heller for opptrinnet som skjedde da Vega gikk av. Badboy Morales var å finne i boksen nesten hele kvelden og hadde bestemt seg for å spille litt plater etter han hadde vist seg frem. Etter tre låter ble det stille for andre gang på Kick denne kvelden, men nå var det ikke anlegget som streiket det var Morales. Noe hadde visst blitt kastet mot boksen, og Morales grep mikrofonen og skjelte ut publikum etter noter, og ba alle dra til helvete. Etter å ha blitt godsnakket og klappet litt til, var det greit igjen og musikken kom atter tilbake. Jeg synes at kvelden fikk mange små stopp underveis og er vel ikke hellig overbevist at de er verd prislappen sin, men jeg kan ihvertfall skilte med å ha hørt Masters at Work i Kristiansand.TOR OLAV ELLINGSEN