Blair Witch 2. USA 2000. Regi: Joe Berlinger. Manus: Dick Beebe. Joe Berlinger. Produsent: Bill Carraro. "The Blair Witch Project" ga en overbevisende illusjon av frykt, av uforklarlige hendelser. Effekten av en liksom-virkelighet ved bruk av håndholdt kamera i en slurvete amatørmessighet, ga økt pirring og vekt til illusjonen om at dette var amatøropptak funnet i en skog i Maryland, etter at tre filmstudenter dro ut skogene der for å granske et gammel sagn om en heks og om drap. For siden å forsvinne fullstendig. I denne oppfølgeren, "Blair Witch 2", søker en å spinne gull på den første filmens enorme suksess og hurtige kult-status. Den lille byen som studentene dro ut fra, er blitt offer for en kommersiell utnyttelse av alt "Blair Witch"-hysteri, blant annet arrangeres det guidede "Blair Witch"-turer. Fem ungdommer drar ut i skogen og derpå i et nærliggende hus for å sjekke ut holdbarheten i heksesagnet. Nok en gang. Rett på sak: Filmskaperne av denne to'eren har laget en skrekkfilm, med innlagte videoopptak. Og her røper undertegnede slutten, skamløst: Det blir utført flere drap, ingen av dem som har drept, husker overhodet ikke at de har drept. Konklusjon: Noen har grepet inn og tuklet med vidoene. I hvilket det er utlagt: Heksekrefter har vært på ferde. Denne filmen har absolutt ingenting av illusjonen av primitiv autensitet, ingenting av nakenheten, den nåleskarpe uvissheten, den krypende frykten, som filmskaperne maktet å gi oss i den opprinnelige "Blair Witch". Denne utgaven er svært konvensjonelt tilskåret, vi kan klart gi den karakteristikken "Fiks turnering av skrekkeffekter vi har opplevd mange ganger før". Men den er ikke et hår eller et knirk eller et skrik mer enn akkurat dét. Men, bevares, som konvensjonell skrekkfilm er dette verdt en kinokveld, men ikke vent en film av samme substans og samme eiendommelige stil som "The Blair Witch Project".