Vanligvis går det relativt kort tid mellom oppfølgerfilmene. Men når «Terminator 3 — Rise of the Machines» i morgen har premiere i de store norske byene, er det 12 år siden forrige film ble laget. «Terminator 2 - Judgment Day» ble lansert 1991, og den aller første i serien, «The Terminator» så man på kino så langt tilbake som i 1984. Den nå 56 år gamle Arnold Schwarzenegger var altså 19 år yngre da han første gang kom tilbake fra fremtiden som kunstig drapsmaskin. Den gangen vakte spesialeffektene en viss oppsikt, og enda mer spektakulært ble det i oppfølgerfilmen fra 1991. Men med den rivende utviklingen innen datateknologi det siste tiåret, skal det mye til å imponere blaserte kinogjengere som blant annet har opplevd to Matrix-filmer, to ganger «Ringenes Herre», Tom Cruise i «Minority Report», Alien- og Star Wars-filmene samt de aller siste superhelt-filmene, basert på tegneseriefigurer. I skyggen av Neo

Terminatoren Arnold med robotbevegelsene, robotstemmen og robotreplikkene har altså mange han må finne seg i å bli sammenlignet med, og denne gang må han i hvert fall finne seg i å komme i skyggen av Matrix-helten Neo i Keanu Reeves skikkelse. Noe har de til felles. I likhet med Terminator-filmene handler også Matrix-filmene om en krig mellom mennesker og maskiner, og begge er stappfulle av spesialeffekter og grensesprengende voldskoreografi. Men den gamle terminator fra det forrige århundres filmverden forblir ganske endimensjonal i forhold til den nye, kule Neo-helten som selv en del intellektuelle trykker til sitt bryst, siden de store filosofiske spørsmål ligger i bunn av handlingen. Man kan si at terminatoren hører hjemme i den klassiske science fiction-tradisjonen fra 1950-tallet, mens Matrix-historiene tilhører neste generasjon sf-historier hvor cyberspace ligger som fundament for handlingen. Det var forfatteren William Gibson som midt på 1980-tallet slo igjennom med romanen «Neuromancer» og som dermed skapte denne nye trenden som Matrix-filmene er et produkt av. 200 millioner

Så spørs det om hvor lenge dagens kinopublikum vil fylle salene for å se på endeløse biljakter, enorme materielle ødeleggelser, djevelske maskinmonstre og ekstrem våpenbruk. Foreløpig synes det som om Hollywood-maskineriets investeringer i pr-tiltak gir god avkastning. Fremdeles er markedsverdien til helten Arnold så stor at han kan ta over 200 millioner kroner for denne relativt sett meget enkle filmrollen. For dette med oppfølgingsfilmer handler ikke om idétørke i Hollywood. Det handler kun om å treffe et marked. Så får andre ta seg av de kunstneriske utfordringene på filmlerretet. Men når terminatoren og cyberspace går av moten, vil det alltid dukke opp noe nytt. Kanskje kan det bli flere filmer basert på historiske hendelser. Filmen «Gladiatoren» med handling fra romertiden gjorde det bra for kort tid siden, og nå planlegger regissørene Oliver Stone og Baz Luhrman hvert sitt store filmprosjekt basert på livet til Alexander den store. Er verden klar for en ny runde filmer lik dem som Charlton Heston spilte i på 1960-tallet? Gammelmodig

Verden er i hvert fall klar for den nye Terminator-filmen. Like klar som for mer Coca Cola og McDonald's-produkter. Fønix vil helt sikkert fylles. Men kritikerne har ikke vært nådige. Filmen virker gammelmodig i forhold til Matrix-filmene, ifølge The New York Times.Det er altså ikke helt sikkert at roboten will be back. Mange mener det for så vidt hadde vært like greit. Knut Holts anmeldelse kommer i Fædrelandsvennen i morgen.