Når Karin Fossum lanserer ny bok med sin solide og sympatiske krimhelt, Konrad Sejer, da er forventningene kjempehøye.
For ingen annen norsk krimforfatter har gjennom de siste bøkene klart å trollbinde oss slik som hun har gjort med mesterstykker som Elskede Poona og Svarte sekunder. Her har hun på en måte brakt krimsjangeren inn i den allmenne skjønnlitteraturen med briljante psykologiske betraktninger og en språkfølelse som til tider har vært rene nytelsen.
Språket hennes er fremdeles glitrende i denne nye romanen. Men denne gangen mangler noe vesentlig: spenning!
Det dreier seg om et drap, begått med forsett, og det hele skildres fra drapsmannens ståsted. Han er en stakkar i livet, og han etterlater seg så mange dumme spor at Sejer omtrent kan fiske han rett inn. Det er intet som overrasker, og man får ikke nødvendigvis den sympati med drapsmannen som forfatteren gjerne vil gi oss.
Vår gamle krimhelt, Sejer, gir ingenting av seg selv denne gangen. Han er bare til stede på slutten og stiller vanlige, effektive politispørsmål.
Så vi lukker denne boken med en viss forbauselse og skuffelse — og lurer på hvorfor i all verden selveste Karin Fossum kunne gi oss dette.
Svein Harald Moe
BOK
Drapet på Harriet Krohn
Forfatter: Karin Fossum
Roman
Forlag: Cappelen