KRISTIANSAND: I kveld skjer det, i Musikkens Hus. Pianisten Pål Lindtner Eide holder sin første store «recital» i Kristiansand, i regi av Musikkens Venner. Det er en begivenhet i seg selv. Den fremadstormende pianisten spilte sist i hjembyen for fem år siden, da med Kristiansand Kammerorkester.— Det er veldig morsomt å spille hjemme. Kristiansand er den byen jeg kjenner best, den jeg har bodd lengst i, sier han.Bergensdialekten skyldes foreldrenes bergensbakgrunn og noen barneår der. Skoletiden - årene som preger sterkest - bodde han i Kristiansand og spilte med Åse Prebensen. Siden kom han inn ved Det Kongelige Musikkonservatorium og der ble det en annen kristiansander som kom til å prege ham sterkt, pianisten Tom Ernst. De siste årene ved konservatoriet fikk han den temperamentsfulle spanske klaverlæreren José Ribera. Et studieopphold i Moskva brakte ham i kontakt med den russiske legendepianisten Nicolayeva. Og nå har han funnet sin læremester i Bergen - Jiri Hlinka - mannen som blant andre har oppdratt Leif Ove Andsnes.I Danmark vakte debutkonserten for et par år siden stor oppmerksomhet. «En tiger ved klaveret» het det. Siden er han blitt en meget «begavet» ung mann, med flere store kunstnerstipender fra ulike danske kilder. Blant annet fikk han det største legatet som deles ut til unge kunstnere man forventer noe av, og fremdeles har han noe igjen av de 150.000 kronene, sier han.Han har nok av spilleoppdrag i Danmark, men han synes det er flott å få spille i hjemlandet, og ønsker seg flere oppdrag både i Kristiansand og resten av Norge.- Det kunne vært veldig moro å få spille med Kristiansand Symfoniorkester, sier han, og forteller at han har 10 klavérkonserter på repertoaret. Så det skulle ikke være vanskelig å få passet ham inn i planene, tilføyer vi.- Det er et krevende program du har satt opp for i kveld?- Ravels «Gaspard de la nuit» regnes av mange for å være det aller vanskeligste for klaver. Og så spiller jeg Scriabins klaversonate, vanskelig den også, mye vanskeligere enn hans 24 preludier. Preludiene har også et helt annet og mye mer romantisk tonespråk - veldig Chopin-inspirert - enn den senere sonaten, sier han, og forteller engasjert om denne merkelige russiske komponisten som gjennom sitt 43 år korte liv forsøkte å finne fram til det store «Mysteriet», kunsten som skulle forene alle genrer og samle menneskeslekten under et felles livssyn som inbefattet alle religioner og all filosofi.- Han var en ekstentriker, på grensen til galskapen. Hadde han fått leve lenger ville han kanskje nådd sine drømmer, undrer pianisten, og må tilbake til klaveret for å forberede seg til konserten. .