Kristiansand Kammerorkesters konsert i Domkirken fredag kveld, og gjentakelsen i Mandal kirke søndag kveld, må betegnes som en suksess. Orkester og solister gjorde en fremragende jobb. Mindre fremragende var arrangementet i Domkirken, der høyttalere og forsterking, eller det som skulle være en forsiktig tillempning av akustikken i Domkirken, ble en skjemmende plett på det som ellers ville ha vært en nær fullkommen konsertopplevelse. Michael Tippets Fantasi over et tema av Corelli åpnet konserten. Et meget veltrimmet orkester gjorde en formidabel innsats i Tippets ganske intrikate musikk. Terje Tønnesen dannet sammen med konsertmester Daniel Perek og cellisten Ariel de Wolf concertino-gruppen i Tippets barokk-inspirerte komposisjon, og hele utførelsen var gjennomført godt forberedt. Verket fra 1953 ble en stor lytteropplevelse. Pergolesis Stabat Mater er et velkjent verk. Spesielt utfordrende er det for de to solistene, i dette tilfellet Mona Julsrud og Marianne Beate Kielland. Det må sies like ut at de to til fulle innfridde hva man måtte ha av forventninger. Hver for seg fantastiske å lytte til, og sammen et stemmepar som avtvinger beundring og respekt for den måten de tolket verket på. Terje Tønnesen utnyttet Pergolesis dissonnerende forholdninger og gnissende harmonikk for alt den er verd, noe som gjorde forventningene om harmonisk barokkmusikk til skamme og skapte noe langt mer spennende. Dessuten var det en forbilledlig utnyttelse av alle muligheter til dynamiske kontraster. En tolkning til å få gode frysninger av.Så var det denne forsterkingen da. Mikrofoner og høyttalere var brakt inn i Domkirken for å løfte akustikken. Løftet var der nok, men i tillegg var der en kald og metallisk etterklang som i alle fall for undertegnede var til irritasjon og sjenanse. Skal slikt gjøres, må det gjøres med atskillig mer eleganse en tilfellet var her. KONSERTKristiansand Kammer-orkesterLeder: Terje TønnesenSolister: Mona Julsrud,sopran, og Marianne Beate Kielland, altKristiansand DomkirkeEmil Otto Syvertsen