KRISTIANSAND : — I boken «Gaman» har jeg samlet noen av de beste skrønene, vitsene, replikkene, eventyrene og anekdotene fra Agder, sier Olav Rand Bringa.Det er første gang det gis ut et omfattende utvalg av landsdelens mangfoldige homoristiske ytringer. «Gaman» er en bok om kultur og fortellerglede, men mest av alt en solid manifestasjon av humoren på Agder.- Det er ikke en ny vitsebok, men en seriøs bok om humor. En reise i i landsdelens kulturhistorie gjennom århundrer, sier Bringa.Han har valgt fra så forskjellige kilder som folkesagnene til Andreas Faye (1833) og Ronny Haugelands tegneseriesamling (2003). Boken er på 277 sider og gis ut av Stedjane forlag i Kristiansand. Bak «Gaman», som utgis 22. november, står de samme folkene som for tre år siden utga «Kolonistene»: Olav Rand Bringa (51) er forfatter og samler av stoffet, Knut O. Mygland (51) er utgiver og billedredaktør og Jørn Arnold Jensen (49) er ansvarlig for layout og design. Gullalder
Bringa har de par siste årene pløyd gjennom et utall kilder for å avdekke humoren på Agder.- Hvilke interessante funn har du gjort?- Jeg har oppdaget at tiden rundt 1900-tallet var rene gullalderen for humor på Agder. Den gangen ble de gode historiene fortalt av blant andre Mathias Skreibrok, Hans Seland, Johannes Skar og Jocum Spinnangr, sier Bringa.I boken prøver han å forklare hvorfor humoren på Agder er som den er. Er den importert? Finner vi den igjen i Nederland, Danmark og England, eller må vi tilbake i vår egen historie for å finne opphavet til det vi ler av?- Jeg tror svarene vil overraske mange, sier Bringa. Han vil ikke røpe for mye fra boken, men forteller at han har gjort funn som tyder på at folk ved kysten har oppfattet innlandshumoren som plump og direkte. Sin egen humor, derimot, oppfatter kystbefolkningen som avansert.- Hvordan oppfatter folk på indre Agder kysthumoren?- Som enkel og lite smart.- Har du et eksempel på en god og typisk historie?- Det var Ånon, han levde på Flekkerøya på midten av 1800-tallet, og på mange måter var ikke det noen spøk. Ånon hadde vært ute og fisket, og da han kom tilbake fikk han beskjed om at han hadde fisket på en bededag. «Var det ikke det jeg tenkte, det måtte være noe galt siden fisken bet så godt», utbrøt han. Den lille mann
Denne replikken er blitt gjenfortalt i hundre år før den ble nedtegnet. Den er eksempel på den underfundige sørlandske humoren, den med dobbelt bunn, sier Bringa - som også serverer en historie fra indre Agder:- Mot slutten av 1800-tallet var det vanlig at folk fra Sirdal reiste til Eiken for å delta på gudstjeneste. Men før gudstjenestene begynte, hendte det at sirdølene ble banket opp. En gang ble en fyr fra Eiken kritisert fordi han hadde gått for hardt fram mot en liten mann fra Sirdal. Mannen forsvarte seg med denne replikken: «Ikkje kunne eg veta kor mykje den lisle tålde».Bringa forteller at replikken har levd i minst 50 år før den ble nedtegnet. - Den kan virke banal, men ble satt pris på, sier han.Han kan også påvise at humor med dobbelt bunn har vært brukt mer på Sørlandet enn andre steder i landet.- Det synes også som om humoren på Sørlandet i større grad enn andre steder reflekterer den lille manns kamp mot samfunnskreftene. Humoren bekrefter på en måte at den lille mann ofte har vært i en vanskelig situasjon, sier Bringa.