USA 2001. Regi: Ridley Scott. Manus: Ken Nolan etterMark Bowdens bok. Skuespillere: Josh Hartnett. Eric Bana. Tom Sozemore. Jason Isaacs. Ewan McGregor. Sam Shepard.Amerikanske elitesoldater var stasjonert like utenfor Mogadishu for å beskytte og bistå FNs fredsbevarende operasjon. Det ble besluttet å bortføre to av de nærmeste medarbeiderne til den svært fryktede krigsherren/klanlederen Mohamed Farrah Aidid. Derigjennom ønsket man å rokke ved krigsherre Aidids regime, og samtidig få gitt mat til store deler av befolkningen. De to offiserene satt i et møte i et hus like ved Olympic Hotell i Mogadishus «downtown».En detaljert plan ble utarbeidet av general William F. Garrison (spilt av en lakonisk/myndig Sam Shepard): Mer enn 75 US Rangers skulle rykke inn med fire Black Hawk-helikoptre. Samtidig skulle over 40 Delta Force-soldater storme bygningen, ta klanmedlemmene og bringe dem tilbake til militærbasen utenfor byen. Operasjonen skulle ta ca. 45 minutter. Svært mye gikk galt. To amerikanske helikoptre styrtet, de ble truffet av raketter. Operasjonen blir kjent, somalierne stormet inn mot huset hvor de to offiserene satt, og mot de nedstyrtede heilkopterne. Da oppdraget tidsmessig skulle ha vært avsluttet, var situasjonen forvandlet til en desperat kamp. Situasjonen var ute av kontroll, og den største gatekampen som USA hadde vært involvert i siden Vietnamkrigen var et faktum. Operasjonen varte i 15 timer i stedet for en knapp time. Sluttresultatet ble 18 døde amerikanske soldater, 73 ble såret og skadet. På somalisk side var tapene langt verre: Over 500 drept og over 1000 såret.Media var svært tøffe etterpå. De mente kampene hadde vært en fiasko, at det hele kunne betegnes som en tragedie. En voksende folkeopinion mente at operasjonen var det mest ydmykende for det amerikanske militæret overhodet.Noen få år etter skrev Mark Bowden en bok basert på denne operasjonen. Da produsent Jerry Bruckheimer kjøpte filmrettigheten, hevet mange øyenbrynene, inkludert forfatteren Mark Bowden. Det var Bruckheimer som vred Pearl Harbour-slaget om til et søtladent trekantdrama. Bruckheimer selv sier: «Kampene i Somalia var ingen fiasko. Det var medias og etter hvert folkets oppfatning.»Ridley Scott, som laget den særdeles muskuløse «Gladiator» for et par små år siden, ble satt til regioppgaven. Og han gir en rå og ærlig skildring av denne operasjonen. Men, vel: Graden av råhet, usminkethet og ærlighet kan ikke denne anmelder vite noe om. Dog: Filmen fortoner seg rå og ærlig. Både slagscener, opptrinn av sårede og døende, vekslingen mellom krigens «øye» og basen utenfor Mogadishu, er utført med en grum, detaljrik, nesten dokumentarisk realisme.Om dette skal oppfattes som en skjult, halvskjult eller helt åpen rettferdiggjørelse av hva som skjedde i 1993, en form for «hvitvasking» av det som av både media og folkeopinionen ble oppfattet som fiasko, er ikke denne anmelder i stand til å ta stilling til. Det ville bare bli spekulasjoner. Ett er imidlertid sikkert: Som et beinhardt, nærgående realistisk utsnitt av en moderne krig, er dette gjort med et usentimentalt sinn, fast blikk, kalde hender og briljante regigrep. Et annet moment er også helt klart: Det hersker aldri tvil om hvor regissør Scotts/produsent Bruckheimers solidaritet ligger: Hos de amerikanske soldatene.