OSLO: Fire stjerneregissører er engasjert av Nationaltheatret til å sette opp fire Ibsen-stykker til årets festival. En av dem er Runar Hodne. Når disse fire har hatt premiere i løpet av denne helgen, kommer så alle gjestespillene fra utlandet. Dermed blir det stor variasjon over de mange Ibsen-forestillingene publikum har anledning til å se i løpet av festivalens 13 dager. Men bredde og variasjon er det sannelig også innenfor de fire Nationaltheater-regissørene også. Runar Hodne setter opp Fruen fra havet på den publikumsmessig begrensede arenaen Malersalen. De tre andre er tyske Sebastian Hartmann med John Gabriel Borkman på hovedscenen, Stein Winge med Peer Gynt på Torshovteatret og teatersjef Eirik Stubø som selv setter opp Vildanden på Amfiscenen. Regi-komet

Runar Hodne betegnes i festivalprogrammet som en regi-komet. Så er det da også nylig blitt kjent at den unge kristiansanderen er ansatt på Nationaltheatret for to år fra neste høst.Men først skal han ha seg ni måneder i teatermetropolen Berlin. Der skal han ta seg tid til å være pappa for sine to tvillinger Otto og Alfred, og ektemann for sin kone Vibeke Tandberg. Det har nemlig vært svært travle tider for regi-kometen til nå. Tvillingene kom for ett år og fire måneder siden og nå synes Runar det er på tide at de får pappaens fulle oppmerksomhet. Akkurat nå har han to premierer på en uke. Først er det Fruen fra havet her i Oslo, så kommer nypremiere på festspillforestillingen Familiefortellinger på Den Nationale Scene i Bergen. Lett å føle seg utro

— Det kan føles vanskelig å være frilans-regissør. Det er så lett å føle seg utro hvis en begynner på en ny forestilling litt for tidlig i forhold til den en gjør seg ferdig med. Det skal derfor bli deilig å være fast ved Nationaltheatret en periode. Det gir meg anledning til å være litt trofast, sier han.- Her på Nationaltheatret føler jeg meg som del av et ensemble. Det er nok svært stor forskjell på måten jeg jobber og måten Sebastian Hartmann jobber. Han kommer fra tysk tradisjon, han kan, i kraft av den autoritet han har som uhyre dyktig og berømt regissør, i stor grad tillate seg å gi ordrer og befalinger. - Skuespillerne her på National er veldig sterke. De kan faktisk kaste en instruktør hvis forholdet ikke fungerer bra. Men når en først er på lag, så får en veldig mye igjen. Jeg opplever en lojalitet i forhold til mine tanker og ideer som er fenomenal, sier han.Og så røper han noen av tankene sine omkring Fruen fra havet, ett av Ibsens mye spilte samtidsdramaer, og samtidig ett av de stykkene som har mest av mystikk over seg. Kuttet den fremmede

— Jeg har kuttet vekk den fremmede i stykket. Han opptrer jo i Ibsens tekst uten navn, og han skal etter sceneanvisningene nesten ikke være synlig på scenen. Jeg prøver å gjøre denne skikkelsen til en indre omstendighet hos personene, på samme måte som jeg vil gjøre havet ikke til det konkrete havet, men til bølgene i personenes liv. Jeg prøver å lete frem personenes indre landskap og gjøre de tre kvinnene Ellida, Hilde og Bolette til tre stadier av kjærligheten. Jeg har gått langt i bearbeidelsen av teksten og har jobbet veldig med å få denne konstruksjonen til å leve som noe litt drømmeaktig. Dette er jo ikke et realistisk stykke, snarere noe mystisk. Jeg synes det er riktig å gå langt i retning av å fremstille det mystiske i Fruen fra havet, sier Runar Hodne. Fosse først

Bak seg har han en rekke Jon Fosse-forestillinger. - Jeg har det ikke som de eldre, der Ibsen kom først og så kommer Fosse etterpå og har mye av Ibsen i seg. For meg kom Fosse først, og jeg finner mye av Jon Fosse i Ibsen. Ellida Wangel, fruen fra havet, maner frem bildet av det ukjente i seg selv. Det er det jeg prøver å få tak i, sier Runar Hodne dagen før premieren på Malersalen på Nationaltheatret.