KRISTIANSAND: Nå har Margreth Olin laget en ny dokumentarfilm som vil skape debatt. Ungdommens råskap heter den, og i går var Olin til stede på en forhåndsvisning på Fønix. Som publikum var invitert blant annet elever ved Tangen videregående skole samt folk fra Samsen og en del lærere og politikere.

Her fikk de etterpå anledning til å stille spørsmål til Olin om hennes nye film fra Hauketo ungdomsskole i Oslo. Der har hun fulgt elever på 10. trinn i 25 dager før avsluttende eksamen. Denne skolen har elever fra mange land, her møtes ulike kulturer, språk og religioner. Olin sa til salen i går at det er her det nye Norge skapes. Tittelen er ment ironisk, for hun kunne like gjerne kunne ha kalt den «Lekende mennesker». Men «Ungdommens råskap» er tatt fra et dikt av Jens Bjørneboe, og vi hører faktisk forfatteren selv lese diktet idet filmen toner ut.

– Vi skulle hatt flere Jens Bjørneboer i norsk samfunnsdebatt i dag, sier Olin til Fædrelandsvennen.

Ungdommens råskap er laget på en helt spesiell måte. Den følger en fast oppskrift laget av filmens produsent, det danske selskapet Zentropa, der forutsetningen er at alt skal være så virkelighetsnært som mulig. Regissøren har eksempelvis ikke lov til å instruere dem som medvirker i filmen, og manipulasjoner med lyd og bilde må ikke forekomme.

Følgelig kunne ikke filmteamet gjøre annet enn å observere. Da klippingen skulle påbegynnes var det 120 timer med råstoff som skulle omformes til halvannen times film. Så egentlig satte Olin sammen to forskjellige versjoner og lot de medvirkende selv avgjøre hvilken av dem som skulle bli den endelige.

Margreth Olin håper at filmen kan engasjere alle som er opptatt av hva som skjer i norsk skole, og at elever og lærere kan se den sammen og diskutere etterpå.

– Det er mange temaer å diskutere, for eksempel hvorfor gutter tar mer plass enn jenter i rommet, hvordan vi tenker om hverandre på når det gjelder kultur, kjønn og rasisme, sier hun.

Filmen begynner ganske så sterkt med at en elev slår til en kvinnelig lærer. Men etter hvert som man blir kjent med de forskjellige typene, stiger sympatien både med elevene og med lærerne som har en ganske så tøff jobb.

Olin er meget skeptisk til ny skolereform og ord som «kunnskapsløft». Mer menneskekunnskap er det større behov for, og hun finner det veldig merkelig at man stadig diskuterer nedskjæring i offentlig sektor i en tid hvor vi aldri har vært så rike her i landet som nå.

– Jeg synes også at foreldrene bør engasjere seg mer i skolen. Hvis noen elever faller utenfor, bør også andre foreldre bry seg og slå ring om skolen, mener Olin.

Den mest uventede reaksjonen på filmen hittil fikk hun på Sunnmøre, der filmen ble vist på et lite sted nesten uten innvandrere. En elev utbrøt:

– Jeg ante ikke at pakkiser var så kule!

Fredag er det premiere.