Det er på mange måter en enmannsrevy som er på besøk. Torlof Nordbø fører ordet det meste av tiden, både når det gjelder snakk og når det gjelder sang. Likevel er det et stort ensemble som er på turne, et orkester på tre (Halvard Josefsen, Helge Tjelta og Arne Skage) og med skuespillerne Leif Arild Steen, Arne Nordbø, Geir Normark og Tor Moen Tønnessen som statister og rariteter i mer eller mindre synlig medvirkning.
Revyen har fått form av en bygderevy, med skranglete scenografi og sterkt karikerte typer fra Indre Erfjord, et sted som er så lite at når du kommer til brua er du forbi. Dialekten er gjennomført fra samme sted, med gode, gammeldagse rulle-r-er, slik det fremdeles kan høres hos gamle folk i Ryfylke.
Han Innante velger å ikke kalle showet for revy, det er liksom litt for lettlivet, det. Seminar kaller han det, så kan publikum trekke billettprisen av på skatten. Og seminaret handler om Det pyskiske, og litt om det fysiske. Om når man skal gå til psykopat, om pissemistere og optimistere og om det pyskokromatiske. Og så er det mye utenomsnakk og noe mellomsnakk, sånn for å drøye tida. Og rett som det er kommer et ei vise som har noe med saken å gjøre, men som ikke er veldig morsom.
Det hele er ujevnt. Mange gode poenger, joda, men også noen riktig gamle og utslitte. Og det blir for mye enetale. Man blir nesten sliten av Nordbøs stemme. Derfor fremstår kanskje «pausenummeret» til, ja, var det Oggvald eller Gunnvald eller Luddvald? Det var i alle fall han med tenna på tørk. Det var kveldens høydepunkt for meg, som hadde det moro men som synes det ble i lengste laget. Revyen gjentas på lørdag.
Emil Otto Syvertsen
REVY
På bedringens rand
Revy av og med Han Innante, alias Brakkvald Tolvstøkkje, alias Torlof Nordbø. Agder Teater, hovedscenen