Country-kongen George Jones må ha ni liv — omtrent som Jan Baalsrud i filmen «Ni liv». Tidligere i år hadde Jones ferdig CD'en «Cold hard truth». Noen dager etterpå satt han i bilen og snakket med stedatteren i mobilen. Pang sa det - og George smalt inn i en betongvegg på highwayen. Plateprodusentene forberedte utgivelsen av CD'en som en minneplate, og tittelen «Den kalde harde sannheten» ville henspille på dødsfallet. Men etter 11 dager slo sekstiåtteåringen øynene opp og frisknet raskt til. Om det var denne rørende oppstandelsen som grep amerikanerne så mye at de kjøpte George's plate i enorme mengder vet jeg ikke, men kanskje av litt dårlig samvittighet mot neglisjering av gamle helter. CD'en føk inn på Billboard-lista, og det gripende åpningssporet «Choises» på single-lista - 40 år etter at George Jones hadde sin første nr.1-slager, «White Lightning».George Jones blir bare bedre og bedre med årene. Det er en glimrende plate han har levert nok en gang. Hjerteskjærende sørgmodig av og til, og så med elleville honky tonk-viser innimellom. Produsenten Keith Stegall kjenner tydeligvis George Jones godt, og klarer å presse det aller beste ut av hans innerste sjel - slik folk vil ha det.Ett av de beste og mest gripende sporene på platen er «When the last curtain falls». La oss ikke håpe det gjelder George Jones på lenge ennå. Etter ulykken, sier han at han nå ikke bare har kuttet ut alkoholen, men også kaffen og røyken.GEORGE JONES: COLD HARD TRUTH ASYLUM CD 62430
Tormod Uleberg.