The Longest Yard

I denne Adam Sandler-utgaven er det flere minus enn pluss, sett i forhold til 1974-utgaven.

For det første er Adam Sandler ikke Burt Reynolds. Reynolds forener det røft pågående og effektive med humor/humør. Sandler ser ut som om han hele tiden er blitt slått i bakhodet med en stump gjenstand. Han er en kjedelig skuespiller og en U-morsom fyr.

For det andre er denne filmen tilført en rekke innslag og gags som trekker filmen ned til et annet nivå og gir den et annet vesen enn den første. Som for eksempel en liten gjeng innsatte i drag-klær som oppfører seg som en revyutgave av Homsepatruljen.

Men for all del: Grunnhistorien er den presis den samme: En fallert fotballspiller havner i fengsel. Han blir tvunget til å sette sammen et fotballlag av innsatte. De skal spille mot vokterne. Det hele er ment som et pr-stunt fra fengselsdirektørens side: Vokterne skal vinne stort. Men så, via stolhet og hevn, tørner alt så fatalt og drastisk og humørsaftig annerledes ut.

Det er en film for gutta. En rå biff av en slagkraftig komedie.

The Longest Yard

USA 2005

Regi: Peter Segal

Manus: Albert S. Ruddy, Tracy Keenan Wynn

Skuespillere: Adam Sandler, Chris Rock, Burt Reynolds, James Cromwell