FARSUND: — Det var bare slik at jeg måtte ha dette ut, jeg måtte skrive. Jeg følte at jeg hadde et budskap. Og når jeg nå står her med boka i hendene, etter mange års arbeid, er det som å føde et barn til verden, en rent ut sagt ubeskrivelig følelse. Og nå skal barnet begynne å leve sitt eget liv, sier den sent-debuterende forfatteren fra Farsund.Boken er gitt ut på Kolofon forlag og Åse Egeland distribuerer selv boka til bokhandlere på Sørlandet.Åse Egeland har et langt liv bak seg som lærer i barne- og ungdomsskolen. I dag er hun fruen på Havikstad ferie- og opplevelsessenter og kan maksimalt ta imot 100 feriegjester i den temmelig originale bygningsmassen på Havik, bygd som det er etter knoppskytingsprinsippet.- Jeg har hatt det sånn at jeg aldri skulle bruker penger jeg ikke hadde. Derfor har utbyggingen gått smått. Litt etter litt er tallet på leiligheter utvidet, og nå er det jo ganske flott her, sier hun ikke så lite stolt.Hun er født og oppvokst i Farsund.- Jeg hadde en veldig beskyttet oppvekst. Den gang skulle jentene bare vente på den rette, det var ikke meningen vi skulle utdanne oss. Men jeg reiste ut og begynte på lærerutdanning i 1967 og tok eksamen i 1969. Siden har jeg tatt hele fem grunnfag, i engelsk, norsk, spes. ped, sos. ped. og i forming, forteller hun.Hun likte seg svært godt som lærer, og gråt den dagen hun sluttet i skolen.- Hver eneste dag på skolen var en glede. Jeg var nokså filosofisk i timene mine, og det gikk rett hjem hos de unge, forteller hun.Hun begynte å skrive for mange år siden. Hun har alltid interessert seg for menneskesinnet, både de logiske og de irrasjonelle sidene, og har også fordypet seg i parapsykologi.Og så har hun levd i 75 år og opplevd svært mye, både fint og vanskelig. Hun hadde noen problematiske år med trang økonomi, fire små barn, og foreldre som slo hånden av henne fordi mannen hun var gift med ikke var god nok for dem. Men hun bedyrer at boken er en roman, den er diktning og ikke biografi på noen måte.- Men ingen kan skrive en bok uten å ta med noe en selv har opplevd, sier hun.Boken forteller om en familie og noen hovedpersoner i denne gjennom fire generasjoner, fra omkring år 1900 til år 2000. Og det er svært dramatiske begivenheter det berettes om.- Jeg har ikke lagt skjul på noe, bortsett fra at jeg ikke kunne få meg til å gå i detalj på det erotiske. Men det hendte jeg nesten ble sjokkert over ting jeg skrev, forteller hun.Hun tror boken kanskje appellerer mer til kvinner enn til menn. En god del av handlingen er sett gjennom et barns øyne, og derfor mener hun den også kan passe for unge mennesker, for eksempel er krigen opplevd gjennom et barn.Tematikken i boka dreier seg om hvordan vi formes som mennesker, hva som påvirker oss, hvordan arven fra foreldrene ligger nedfelt i oss selv om vi kanskje ytre sett har ønsket å gå i helt andre retninger enn de gjorde.- For å forstå menneskene er det naturlig og nødvendig å se generasjonene i sammenheng, med den bakgrunn den enkelte har hatt sosialt, politisk og kulturelt, sier den voksne forfatterdebutanten.