Frank Emil Moen og Erling Svensen: Dyreliv i havet
Kom Forlag Vi som lever ved sjøen rister oppgitt på hodet når forskere gang på gang slår fast at vi vet mye mindre om livet i havet enn om atmosfæren som omgir oss. Det er brukt tusenvis av milliarder kroner på å utforske verdensrommet, mens det fremdeles finnes mange hvite flekker på "havkartet" som dekker det meste av jordkloden. Sjøen var livets vugge, heter det. Menneskene som klorte seg fast i Norge livberget seg ved havet. Kvinnen Sol i Søgne var et slikt menneske. Hun levde takket være livet i sjøen. Frank Emil Moen er bare 32 år, men har satset sitt unge liv på å utforske livet i havet, fra levende fossiler til de største dyr. Det gjør han i en god kombinasjon av vitenskapelige metoder og menneskelig nysgjerrighet, stadig på jakt under havoverflaten etter ny dokumentasjon og kunnskap. Dykking og undervannsfotografering, sammen med en av verdens beste undervannsfotografer, Erling Svensen, har satt Moen i stand til å dokumentere sin viten og presenterer stoffet i en enestående bok med den kjedelige undertittelen "håndbok i norsk marin fauna". Boken har 1000 farvebilder, de fleste av en kvalitet og et innhold som imponerer en kresen leser. Av alle bøker om norsk dyreliv på jord og i hav som denne anmelderen har stiftet bekjentskap med gjennom et langt liv, er Moen og Svensens verk om "Dyreliv i havet" blant de beste. Det er et systematisk arbeid som må glede forskere, men samtidig er all latin og vitenskap "oversatt" til et språk som til og med naturbarnehager kan bruke. Moen og Svensen har så å si brukt sin guttaktige nysgjerrighet, fra de lå på bryggekanten om sommeren og studerte livet mellom tang og stein under seg. Forfatternes formelle målsetting med boken er å dokumentere gammel og ny viten om livet i havet og gjøre stoffet tilgjengelig for flest mulig, men mellom linjene og bildene i den 550 siders tykke boken ligger advarselen til samfunnet om ikke å spolere livet i havet. Rovdrift og uforstand har allerede ødelagt mye for kommende slekter. Tareskogen og korallrevenes betydning for utvikling av livet i havet er meget godt dokumentert i boken. Moen sier selv at boken høyst sannsynlig inneholder feil, i likhet med tidligere bøker om dyrelivet i havet. Når man tar mål av seg til å beskrive livsvilkår og utbredelse i dybde og bredde av 400 arter, må det bli en del usikre opplysninger. For en sportsfisker kan det være artig å få vite at den største makrell som er fanget i verden er tatt ved Kragerø og veide nesten 3,5 kilo. Tvedestrand har verdensrekorden når det gjelder den lille rødnebben som barn gjerne haler opp på brygga om sommeren. Verdens største rødnebb til nå veide over en kilo. Men livet i havet har ennå mange hemmeligheter. Forleden dag dro en sportsfisker opp en uer fra 650 meters dyp utenfor kysten av Troms. Ueren veide over åtte kilo. Den forrige verdensrekorden var på 4,69 kilo. Denne boken burde inn i alle skoler og barnehager, og i alle hjem der naturens hemmeligheter og opplevelser stadig betyr noe. Egil Remi Jensen