Betty Davis: This Is It

Betty Davis er fortsatt noe av det mest ubehøvlede sexy og funky som er innspilt på plate. Hun rakk å spille inn tre album mellom 1973 og 1975 før hun ga opp.

Over 30 år etter forundrer og forskrekker musikken hennes fortsatt. Hun sang ikke. Hun knurret, skrek, glefset, tigget og forlangte. Hun var ikke et undertrykt, svart offer. Betty Davis hadde full kontroll. Om hun kjempet for noe, så var det sine seksuelle rettigheter, uten knussel og omskrivninger, og det til noen av de mest drivende og kompromissløse funkrytmer som er innspilt. «Kjærlighet er for feiginger, sex er det som driver oss», er budskapet i sanger som «Anti Love Song», «If I'm In Luck I Might Get Picked Up», «Shoo-B-Doop And Cop Him» og «Nasty Gal».

Nå er hun innhentet av tiden, men fortsatt er låtene hennes ekstreme i sitt organiske funkutrrykk. Og stemmen hennes er så hemningsløst tilstede at det kan bli for mye for sarte sjeler. Det er svært sannsynlig at Macy Gray har hørt mye på henne.

— Hvis Betty hadde sunget i dag ville hun være noe sånn som Madonna, noe sånn som Prince, bare en kvinne. Hun var starten på alt dette, skriver Miles i boken sin.

Ett eller annet sted i USA sitter den aldrende Betty Davis og flirer av at anerkjennelsen endelig kommer.

ASBJØRN BAKKE

**Betty Davis

This Is It, Vampisoul/BonnierAmigo**