KRISTIANSAND: Som om ikke ovenstående var nok: I fjor utga Unni Langås boken «Kroppens betydning i norsk litteratur — 1800 til 1900». Dessuten har hun i lengre tid ledet et forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd med tittelen «Kroppens betydning. Konstruksjoner av kjønn i nordisk litteratur», et delprosjekt under programmet «Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring».- Sånn rent umiddelbart virker det veldig både kjønns- og kroppsfiksert dette her?Professor i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Agder, dr. art. Unni Langås (48), smiler forsiktig, tar sats og begir seg ut i forklaringer:- Dette er temaer som jeg ble interessert i for lenge siden. Det er jo sånn at vi - i det daglige - har en kropp som vi forankrer livet vårt i, som vi føler lyst og glede med, som gir oss forståelsen av oss selv.Menneskekroppen er forskjellig fra individ til individ, men likevel er den utgangspunkt for vår kategorisering, ikke minst i kjønn, kategoriseringer som innebærer både hierarki og maktutøvelse. Hovedtema

— Kropp har vært et hovedtema i kunsten til alle tider, og det er spennende å se hvilke betydninger som knytter seg til kroppen i de litterære tekstene. Hvilke konkrete kropper er det som blir diskutert i kunsten, i litteraturen, spør hun, og minner om at det ikke alltid er så enkelt at en kropp bare er en kropp.- Kroppen i en tekst er ikke bare en kropp. Den er alltid noe mer, den viser til noe annet. I virkeligheten tror vi at en kropp er en kropp, men vi sliter jo veldig med ulike idealer. Som vi har sett på tv så mange ganger i det siste, i New Orleans er det å være svart og tykk et tegn på at du er fattig, sier hun.Hun gir noen eksempler på hva kroppen betyr i ulike litterære sammenhenger.- Hvis vi tenker på Knut Hamsuns roman Sult, så møter vi der en mann som vandrer rundt i Christiania. Hans livssituasjon uttrykkes i hovedsak gjennom kroppen. Han blir syk og skadet, ja - han skader seg selv. Hans forsøk på erotisk tilnærming til en kvinne ødelegges av kroppens forfall, sulten har gitt ham håravfall og dette ødelegger den erotiske scenen. Sult er kanskje den første romanen i norsk litteratur som gjør kroppen til hovedarena for å fortolke individets situasjon i verden. Kroppen blir det fremste uttrykk for den moderne livsforståelsen, sier Unni Langås. Lansering i dag

To bøker samt en rekke artikler og seminarer er fruktene av hennes engasjement i det forskningsråd-finansierte prosjektet om kropp og litteratur. Det begynte i 2002 og skal avsluttes innen utgangen av året. Hennes egen bok kom i fjor, den tidligere omtalte «Kroppens betydning i norsk litteratur».I dag lanseres den andre ved et arrangement på Kristiansand Folkebibliotek. Den heter «Den litterære kroppen» og inneholder bidrag av en rekke HiA-forskere. De tar for seg norrøne eddadikt, italienske og engelske sonetter, tekster av Amalie Skram, av den, for de fleste, ukjente forfatteren Sigurd Mathiesen - Norges første homoforfatter - av Sigrid Undset, Tarjei Vesaas, Rune Belsvik og den franske forfatteren Marie Cardinal.- Hva finner dere ut om kroppens betydning i litteraturen?- Vi finner mer enn forventet. Kroppen har svært stor betydning i litteraturen. Den reflekterer konflikter og spenninger, og ikke minst fordommer. Det handler svært ofte om kjønn, om motsetninger og ikke minst om klisjeer. Jeg er overrasket over å oppdage hvor klisjéfull Bjørnstjerne Bjørnson er i bondefortellingene. Synnøve Solbakken er høy og lys, en hellig kvinne som representerer det guddommelige, det forsonende, det som kan frelse mannen. Torbjørn er utilpass, den som ikke passer inn i normene, han har en utagerende kropp og han frelses gjennom hennes frelsende tårer. Dette er alt i alt en veldig klisjéaktig fremstilling av det kvinnelige og det mannlige, sier hun. Et dukkehjem

— Du har selv et seminarinnlegg med tittelen «Å gjøre kjønn med Henrik Ibsen», hva betyr det?- Min idé er at Et dukkehjem er et moderne drama, et drama som foregriper og demonstrerer det vi i dag ser på som moderne kjønnsteori, blant annet dette utsagnet at kvinne er ikke noe jeg er, men noe jeg gjør. Slik var det ikke på 1800-tallet. Når en var biologisk kvinne, medførte det et helt sett av egenskaper som nedfelte seg både i alminnelige normer og i lovfestede normer. Kvinnen var, som kvinne, forutbestemt til å gå inn i et mønster.Men i et drama slik Ibsen bygger det, må ting skje gjennom handling og ord. Og dermed blir Et dukkehjem et moderne drama. Personene i stykket må forholde seg til Nora som kvinne, og de må forholde seg til hva hun sier og gjør. Hun er en normbryter, hun gjør ting en kvinne ikke kunne gjøre. Hun tar opp lån, som bare menn kunne gjøre, og hun skriver falsk underskrift. Bare menn kunne undertegne papirer, og i særdeleshet bare menn kunne forfalske. Og så gjør hun det store normbruddet når hun går. Hun er en kvinne som oppfører seg som mann.I dette stykket viser Ibsen veldig tydelig hvordan det er forskjellig handlingsrom for kvinner og for menn. Ibsen tematiserer en kjønnskonflikt: Det handler om enten å tilpasse seg, eller å bryte normene. Nora representerer den nye kvinnen, kvinnen som dro ut av hjemmet og ut i offentligheten. Det var nærmest bare prostituerte som gjorde det på den tiden, forklarer Langås. Sex

— Når vi snakker så mye om kropp og kjønn, er du nødt til å snakke om sex også{hellip}- Da kan vi gå til Amalie Skram. I fire ekteskapsromaner skildrer hun hvordan jenter blir oppdratt til å fornekte kroppen og seksualiteten og hvor katastrofalt det går. Hun skildrer en slags fortielses-praksis og viser hvordan den som blokkerer for seksualiteten tar igjen på andre måter. Faktisk sammenfaller hennes beskrivelser helt med Freuds beskrivelser av såkalt hysteri hos kvinner. Alt Freud omtaler finnes hos Skram. Hun viser at hele den borgerlige og kristne kultur på 1800-tallet skapte rammer for livet som ikke var til å holde ut, forklarer litteraturprofessor Langås.- Men nå er jeg ferdig med dette prosjektet. Nå skal jeg skrive om forfatteren Eldrid Lunden, avslutter hun.