TAXI. FRANKRIKE 1998Regi: Gerard Pirés. Produsent og manus: Luc Besson. Skuespillere: Samy Naceri. Frederic Diefenthal. Marion Gotillard. Emma Sjøberg. Manuela Gourary. Et tidligere pizzabud på scooter når lykkens tinde: Taxiløyve. Men se: Han er, for å si det flatt og nøkternt, fartsgal. Så, etter å ha blitt tatt av politiet i 190 km i timen i Marseilles (!), får han et tilbud av politiet han ikke kan si nei til: Han skal hjelpe dem med å fange en tysk bankranerbande, kalt "Mercedesbanden". Dermed er karusellen i gang. Løpsk i gang. Med en totalt ulogisk handling, dette er like virkelighetsnært som Lucky Luke. Men måten det er gjort på, er så avvæpnende og sjarmerende at en tar denne lettvekteren til seg med åpne armer, åpent hjerte og åpne instinkter. For det er som om produsent og manusforfatter Luc Besson ("Det store blå", "Nikita", "Leon", "Det femte element") sier til oss: Dette er bare gøy, leven og tull. Men la oss utføre tøvet ordentlig og skikkelig. Hvilket avstedkommer vittige replikker, hurtige, små portretter gitt liv av velopplagte, sikre skuespillere, og mye rebelsk, sugende, hylende, tyngdekraftfraværende bilkjøring. Og bemerk: Det hele skjer i Marseilles gater, og det påstås at alt er realistisk utført, det er ikke blitt brukt noe form for digitale tricks her. Og den virker like realistisk som å føle seg svimmel. God og svimmel... Knut Holt(May 26 1999 14:20)