KRISTIANSAND : Den norske kunstneren Jørgen Larsson har laget en installasjon på Sørlandets Kunstmuseum der publikum kan stikke hodet inn i et svart boks og høre godlyden i albueleddet til Øystein Sunde. Eller ulydene i kneet til Egil Drillo Olsen. Kunstmuseet byr også på kroppslyder tilhørende Kristopher Schau, Arne Næss, Leif Ove Andsnes, Karen-Marie Ellefsen og Jo Strømgren. Installasjonen er en ironisk kommentar til vår tids tittetrang og personfokusering.— Nærmere en kjendis er det ikke mulig å komme, sier Larsson.Installasjonen er et sentralt verk på en original og spennende utstilling som åpner i Sørlandets Kunstmuseum i dag. «Biennale Syd 2004» viser unge nordiske kunstneres verk som samlet og hver for seg belyser aktuelle og markerte utviklingstrekk i dagens samfunn: privatiseringen, personfokuseringen, selveksponeringen, tittetrangen, individualiseringen, intimiseringen og seksualiseringen. Guttedrøm

Blant utstillerne er Erik Pirolt og Trond Nicholas Perry fra Kristiansand. De stiller sammen ut guttedrømmen: En selvbygd katamaran som er 6,5 meter lang. Under åpningen arrangerer kunstnerne stor dugnad på kunstverket!- Utstillingen tar opp forhold som har å gjøre med det individuelle kontra det kollektive, det private versus det offentlige. Den speiler og kommenterer utviklingen, sier museumsdirektør Erlend Høyersten som er utstillingens kurator.Det er en tilfeldighet at «Biennale Syd 2004» følger hakk i hæl med «Detox». De to utstillingene nøster i noen av de samme trådene - uten at det er planlagt fra museets side.Høyersten byr på enda mer sex; stripping og mer nakenhet i museets utstillingsrom, blant annet i videofilmer som er laget av den finske kunstneren Tellervo Kalleinen. I 60 filmscener får «vanlige» folk spille ut sine følelser hjemme hos seg selv. Filmene byr både på sosialrealisme og intimvalører.- Man kan vel si at disse folkene avkler seg selv, kommenterer Høyersten. Personfokusering

Som kurator ønsker han å belyse hvordan unge kunstnere svarer på, eller forholder seg til endringer som har funnet sted. Et viktig perspektiv i arbeidet med utstillingen har derfor vært å se nærmere på hvilket kulturelt og sosialt klima samtidskunstneren befinner seg i - og velger å forholde seg til gjennom sin kunst.- Tittetrangen, seksualiseringen og personfokuseringen er trekk som også ses i det øvrige kulturfeltet, i massemedia, i samfunnsstrukturene og i det politiske liv. Det er ingen tvil om at kunstnerne reflekterer et interessant og påtakelig trekk ved deler av det vestlige samfunns utvikling. Det er ønskelig at «Biennale Syd 2004» skal få publikum til å delta i diskusjonen rundt disse perspektivene. Er intimiteten et tyranni? spør han. Å mislykkes

Utstillingen viser videokunst og lydinstallasjoner, men også fotografier, materialinstallsjoner, kulepenntegninger og en stor blyanttegning over en hel vegg.Tegningen er laget av Jonas Liveröd som uttrykker seg kunstnerisk om menneskers frykt for å mislykkes privat, på jobb og i det sosiale liv. Ved hjelp av skrot (papp og tape) har han laget en stor installasjon, «Failure», som er lite robust. En mislykket installasjon under evighetens vinkel. Liveröds verbale budskap er: - Når noen mislykkes, kan noe annet skje. Noe som bare kan skje fordi man ikke har lykkes.Et videoverk av Marianne Heier viser folk som er mistilpasset, men som finner forløsning i dansen. Et annet videoverk, laget av Anu Pennanen, forteller historien til en blind dame som tar seg fram i trafikken i Helsingfors. Filmen viser blant annet hvordan blindhet skjermer mot visuelt kaos. Bydende blikk

Elin Dahl stiller ut diverse absurde proteser - som står i grell kontrast til Helene Öhmans store strippeklubb-installasjon.- Hvor langt inn i andre menneskers skjebner ønsker vi å se, undrer Høyersten med særlig adresse til proteser formet som heisekraner. Han beklager at Ömans strippeverk ikke er ferdig montert, men forsikrer at alt skal være klappet og klart til dagens åpning.Utstillingen viser også Mabel Fernándesz' kulepenntegninger av forskrudde menneskekropper på polstret voksduk. Figurene har store øyne med bydende blikk.Et interaktivt verk som appellerer til vår tittetrang, er Juha Laatikainens «Beep Peep». Den unge kunstneren stiller ut et «dukkehus» tilsvarende en miniatyrmodell av boligblokken som er hans hjem i Helsingfors. Juha bor i fjerde etasje, og ved hjelp av videokameraer er det mulig for publikum på kunstmuseet å fotfølge ham i tre måneder. Han kan også kontaktes på telefon. Samtidig med at «Biennale Syd 2004» åpnes i Kristiansand holder Juha Laatikainen åpningsfest i sin leilighet.Er intimiteten et tyranni?terje.eriksen@fedrelandsvennen.no