KRISTIANSAND: Foredragsserien skal forberede folket på nytt konsert— og teaterhus, og det manglet absolutt ikke på begeistring og oppmøte i første omgang. Etter en avansert stollek hvor folk måtte frakte sin egen stol fra det opprinnelige møtestedet i første etasje på Sørlandets Kunstmuseum til et større lokale i tredje etasje, kunne seansen starte.- Kristiansandspublikummet skal bli de mest virtuose lyttere når huset står klart. Dette er regelrett folkeopplysning, lød opptakten til foredraget.Serien er et samarbeid mellom Kristiansand Symfoniorkester, Kirkefestspillene, Agder Teater og Sørlandets Kunstmuseum. Med temaet «Orkesteret som klanglig teater gjennom tidene» føk professor Olav Anton Thommessen ivrig frem og tilbake mellom lerret og musikkanlegg for å få fram sine poeng foran fullsatt sal og et tresifret antall lyttere.Med fare for å feiltolke den engasjerte professor følger et utdrag sitater totalt løsrevet fra sin sammenheng:- Gni, skrape, slå og blåse. Disse fire funksjonene kan skape de mest hårreisende varianter av klangprakt.- Vi liker de harmoniske lydene. Japanerne vil gjerne ha litt mer støt.- Det er lett å stivne i disse forestillingene om hva som er pent eller ikke, fremfor å jobbe med sin estetiske sans.- Den kommersielle musikken er med på å radere ut mange av lydene som kan finnes på. Er det ikke dunk, dunk, dunk og kjent, er det stygt!- Meget frekt stykke det der.- Notene kommer som en svær maskin. Hør! Publikum kunne jo gå fullstendig amok til disse tonene.- Jeg vet ikke helt hva jeg har tatt opp, men her kommer det.- Noen av oss tenker som en morder og så skriver musikk. Denne komponisten var en morder. Hør!- Jeg skjønner ikke bæret av hva det dreier seg om, men det er altså veldig vesentlig.Etter en seanse hvor Thomessen trekker fram komponister som bevisst lager noe fryktelig stygt som «støt og hesligheter», konkluderer han kjapt.- Alt er galt! Bevisst galt. Det er veldig rart, konstaterer professoren for et rimelig begeistret publikum. christian.stavik@fedrelandsvennen.no