KRISTIANSAND: For fjerde gang skal Erlend Ropstad og hans E Street Shuffle hylle Bruce Springsteen. Fredag kjører de et utvidet sett i Ravnedalen.
– Bruce var den første artisten jeg virkelig forsto. Han må være den mest visuelle artisten som fins. Han kan lage et utrolig univers i løpet av en fire minutter lang rockelåt. Som i en novelle eller en film, sier Ropstad.
Han fremhever «Thunder Road» fra albumet «Born To Run».
– Åpningen er fantastisk, og du kan umiddelbart se det foran deg når du hører det. I hvert fall kan jeg det, sier han.
Fokuserer på 70-tallet
Under morgendagens konsert konsentrer han seg som vanlig om de første årene av Springsteens karriere.
– Alle i bandet er glade i 70–tallet. Lydbildet den gang var levende, og definitivt å foretrekke fremfor 80– og 90–tallet, sier han, og konstaterer at «Darkness on the Edge of Town» fra 1978 er hans favorittplate med The Boss.
– Det er vel først og fremst tekstene som griper meg. De lærte meg å skrive sanger som handler om virkelige mennesker som lytteren kan forholde seg til, forteller Ropstad.
Annerledes «Born in the USA»
Tidligere i år spilte han inn hele albumet Born in the USA med et akustisk og enkelt arrangement, og la låtene ut på nettet. Rett og slett for å gi albumet et nytt ansikt.
– Jeg var ti år da Born in the USA kom ut. Jeg digget den da, men den har ikke holdt seg spesielt godt. Den har mange gode låter, men den har mye synth og en litt «glossy» 80–tallsproduksjon.
Albumet, med singelen «Dancing in the Dark» i spissen, var det som gjorde Springsteen til en av planetens største popstjerner. Sangen forbindes gjerne med Courtney Cox og et fengende og tilsynelatende oppløftende refreng. Teksten er imidlertid typisk Springsteen, dyster og fortvilet, og Ropstad synes det dempede arrangementet passer låten bedre.
– Det er en veldig trist sang egentlig. Men hovedpersonen og historien hans kommer ikke særlig godt frem i den litt pompøse produksjonen. Og det gjelder flere av låtene på plata, sier Ropstad, og røper at det trolig blir et par smakebiter fra Born in the USA-prosjektet i Ravnedalen i morgen.
Ærefrykt
Ropstad sier han fører ærefrykt for sin store inspirasjonskilde, og innrømmer at det kan være vanskelig å spille låter som har en så sterk posisjon hos mange.
– Trikset er å ikke prøve å høres ut som ham. Jeg har ingen ambisjon om det, jeg vil gjøre det til mitt eget. Jeg går inn i låtene og prøver å formidle dem som om de var mine egne, sier han.